Header

To be completely honest, the environment on Nouw feels so small. I feel like I am writing to nobody, to be honest. I wish to have more communication with people behind their screens, and I feel like almost nobody communicates on Nouw. I might be wrong, but that is how it feels sometimes. I have decided to try out blogg.no for a while. If I do not feel happy with it, I will return here. But for now, go to

lunahelene.blogg.no

Likes

Comments

I went out into the forest in an attempt to feel better. The forest always has a magical effect on me. I had a horrible New Years Eve and I felt sick in my mind.

I brought Zebulon, my Pyrenean mastiff, with me. He sniffled around. I could see the Moon between the tree tops; it was less than half. I could see the rest of it in grey. It was beautiful.
At the top of the first hill, I lied down and looked at the stars. Zebulon sniffled around wherever his nose could reach.
I counted the shooting stars I saw. I saw three. I also saw a star that suddenly began moving around in odd directions. Then it suddenly disappeared.

The wind was howling and made the trees dance. While lying there, looking at the stars, I told myself a little story I made up in the moment. I always did that as a child. It made me feel calm and peaceful. It worked this time too.

Afterwards, I went home. Now I am going back to Oslo.

Likes

Comments

Winter is one of the most beautiful seasons of all, but it also drains most of the energy I have left in the darkness that comes with it. Still, it remins my favourite season of all time, and I feel at home in the snow and the darkness.

I will spend most of the first half year of 2017 at work and focusing on math. Hopefully 2017 will bring something better than 2016 has to the world, but we can only hope.

Likes

Comments

It is Christmas Eve, and I have changed my name today legally. I have been in love with the names for ages. Today, when I visited the grave of my grandfather to say hello, I saw once again the name of my great grandmother on the family tombstone.

My new name is Luna Helene Bie Mecklenburg Sverdrup Engelschiøn.

I chose this name because the name Luna is one of the most beautiful names I know of, and Mecklenburg feels very personal to me.

Merry Christmas, dear humans. Please, be kind to anyone you may meet on your way.

Likes

Comments

Sølv er en av de vakreste fargene jeg vet om. Jeg føler meg mest som meg selv med sølvfarget hår. I dag øvde vi på å gå catwalk, og jeg fant frem et par sko med veldig høye hæler. Det føles merkelig å være høyere enn mine 159 centimeter over bakken. Kanskje det får meg til å bli litt mer selvsikker - eller enda mer self-conscious enn jeg allerede er.

I det siste har alt bestått av skole, jobb, lekser og julegaveinnkjøp. Jeg har ikke verdens beste økonomi, med tanke på at jeg såvidt har råd til mat i måneden, men jeg er glad for at jeg har klart å finne spesielle gaver til de få menneskene som betyr så mye for meg.

Pappa ønsket seg en historie til jul, og jeg er på god vei til å skrive den ferdig. Den mangler halvparten, men det skal være en kort novelle som føles ganske personlig for meg. Forhåpentligvis vil han føle det samme - at det er personlig, mener jeg. Familien min er et viktig element i den, og et gammelt spøkelseshus som vi har en tilknytning til. Familien min er så stor, og har alltid vært ganske merkelig. Da jeg var yngre følte jeg alltid at familien min var kjemperar og veldig annerledes enn alle andre familier, ikke bare historisk, men også i hvordan vi er med hverandre og alt vi driver med. Jeg lurer på om noen andre familier føler det samme.

Jeg har merket at jeg har noen få lesere, men det kan se ut som at de få er noen som ofte går inn her for å lese eller titte på bilder. Jeg lurer kanskje på om jeg skal ha en liten spørsmålsrunde, men jeg tviler på at den hadde blitt særlig innholdsrik eller interessant. Hvis du har lyst til å spørre meg om noe, skriv i dette kommentarfeltet.

Hvis du har noen ideer eller noe spesielt du vil jeg skal skrive om, så tar jeg gjerne imot forslag til det også.

- Helaenys

Likes

Comments

Denne uken ble jeg stoppet på gaten i Oslo og spurt av en fremmed dame om jeg ville være hårmodell for henne. Jeg takket ja. To lærlinger tok etterveksten min og tonet håret mitt på fredag, og det ble så utrolig fint. Jeg har tatt etterveksten min selv mange ganger, men disse lærlingene var selvfølgelig mye flinkere enn meg. Det ble helt perfekt i mine øyne. På mandag er det generalprøve til hårshowet, og på tirsdag skal showet vises frem. Jeg gruer meg litt til å være modell - jeg har jo ingen erfaring og er ikke profesjonell. I tillegg har jeg ikke akkurat en modellkropp. Jeg er litt liten (159 centimeter). Men jeg gleder meg uansett, for det er jo håret som skal vises frem.

Likes

Comments

"Bøker! Var det noen som sa bøker?!" Dette er min reaksjon hver gang jeg hører noen nevne ordet "bok" eller "bøker". Jeg har elsket å lese helt siden jeg lærte alfabetet, og opp gjennom årene har jeg opparbeidet meg en lang, lang liste over bøker jeg har lest. Ikke alle har vært særlig gode, men det er noen som har blitt igjen inni meg og som jeg har tenkt på i forskjellige situasjoner. Man lærer så utrolig mye av å lese bøker, langt mer enn mennesker som ikke leser bøker skulle trodd. Jeg lever av den oppfatningen at gjennom å lese bøker kan man opparbeide seg både kritisk tenkning, empati og større menneskelig forståelse. Man kan også lære mer om det å være et menneske og hvordan det har vært å være menneske opp gjennom tidene. Bøkenes verden er åpen for alle, men ikke alle ser hva den er verdt. I bøker finner man hundrevis av år med kunnskap, følelser, tanker og opplevelser. For meg er bøker ikke bare dette, men også det som redder meg fra virkeligheten når jeg har behov for en pause. Jeg føler også at ved å lese blir livet med ett langt mer innholdsrikt. Jeg har alltid elsket å ha små "leker" i hjernen min, at jeg forestiller meg ting og dagdrømmer nesten hvor enn jeg er. Enten jeg er på jobb, på toget eller noe lignende, så kan jeg dagdrømme, skape nye fortellinger og komme på nye ideer.

Jeg har hele livet hatt en indre fortellerstemme som beskriver alt som skjer rundt meg og inni meg som om det var i en roman.

Jeg er klar over at det høres merkelig ut, men det har jeg opplevd hele livet så lenge jeg kan huske. Det har alltid vært en stemme inni hodet mitt som bare elsker å skildre, fortelle, forklare og utrede om alt som foregår inni hodet mitt og i verden utenfor meg selv. Har du noensinne følt at du er hovedpersonen i en roman eller en film? Sånn har jeg følt det så lenge jeg kan huske iallfall. Det er rart å tenke på.

Uansett så tenkte jeg at i dette innlegget kunne jeg skrive ned mine topp 10 favorittbøker. Alle bøkene er i helt tilfeldig rekkefølge av den grunn at jeg har store vansker for å bestemme meg for kun en bok på førsteplassen. De fleste bøkene er også i forskjellige litterære sjangre (men alle er romaner). Her kommer de!

Matilda av Roald Dahl

Matilda var en av de aller første "tykke" bøkene jeg leste som barn. Jeg fant den på biblioteket da jeg var 7 år gammel, og likte bildet på omslaget så godt at jeg bestemte meg i det øyeblikket å lese den på egenhånd. Jeg husker fremdeles at den dagen jeg stod i kø for å låne den fra skolebiblioteket, var det flere barn som sa til meg at jeg aldri ville klare å lese den ut. De tok feil. Jeg leste den ut, og jeg ble helt forelsket i den. Matilda er en meget morsom, meget vakker bok. Den handler om en liten jente ved navn Matilda som har to usle foreldre som aldri bryr seg om henne, og de legger ikke engang merke til at hun er et geni. Fra altfor tidlig alder er hun allerede i stand til å både lese, skrive og regne i en rasende fart.

The Neverending Story av Michael Ende

Jeg tror de aller fleste barn født på 90-tallet har sett filmen til denne boka på TV en eller annen gang gjennom årene. Husker du en diger, rosa hundelignende skapning og en liten gutt som satt på ham mens de fløy rundt? Det var den filmen, og den store rosa hunden var ingen hund, men en lykkedrage. Dette er en veldig kjent barnebok som handler om en liten gutt ved navn Bastian. Han elsker å lese, og han blir ertet på skolen av guttene i klassen fordi han er annerledes. En dag finner han en eldgammel, tung og mystisk bok i en skomakerforetning og bestemmer seg for å ta den med seg for å lese den. Det han ikke vet, er at boka vil dra ham inn i en helt annen verden som det kan bli vanskelig å komme ut av.

Odisbarn av Siri Pettersen

Dette er den første, og etter min mening den beste, boka i serien Ravneringene av Siri Pettersen. Siri Pettersen er en norsk fantasyforfatter som debuterte med noe av den beste norske fantasyen jeg noen gang har lest. I 2013 kom boka brått ut i butikkene, og jeg så på omslaget at dette ville være en bok jeg kom til å like. Jeg hadde fullstendig rett - Odinsbarn er en solid bok for både barn, ungdom og voksne som fortsatt har fantasien i seg. Historien begynner med Hirka, som lever som halelaus i en verden der alle har haler. Jeg vil ikke spoile for mye, men jeg kan fortelle deg at historien handler mye om annerledeshet, å føle seg som en outsider, å finne sin plass i verden og vennskap.

Jeg elsker denne serien, og jeg håper så inderlig at Pettersen vil utgi flere bøker, for jeg kommer til å kjøpe dem med en eneste gang jeg ser det.

Forbilde av Sophie Elise

Jeg kan med hånda på hjertet si at denne boka fikk meg til å ta til tårene. Og jeg lurer så fryktelig på hva forsideordene kan bety! Jeg har ennå ikke funnet det ut, og jeg tviler på at forfatteren vil fortelle det til oss. Sophie Elise skriver ærlig og direkte om sine egne, personlige opplevelser og den smerten hun har gjennomgått for å bli den hun er den dag i dag. Jeg relaterte til flere aspekter ved boka og følte at hun beskrev akkurat hva jeg følte i noen situasjoner. Denne boka anbefales til alle unge mennesker som liker å lese, og som er opptatt av hvem de er og hvor de tilhører. Både gutter og jenter, eller de som ikke helt vet hva de er.

Ringens brorskap av J. R. R. Tolkien

Å lese Tolkien er ikke for alle. Tolkien er for de som elsker magi, eventyr og fantasi - og man bør helst være glad i å lese langt og lenge om gangen. Det er vanskelig å anbefale Tolkien til alle og enhver nettopp fordi disse bøkene ikke er for alle og enhver. Likevel tok jeg med den boka i Ringenes herre-serien som jeg personlig mener er den aller beste av dem. Det er her reisen begynner. Jeg tror ikke det er så mye å fortelle om, for å skrive at boka handler om at en liten hobbit prøver å ødelegge en ondskapsfull ring er nesten som å ikke berøre overflaten av hva Ringenes herre handler om engang.

Noen bøker er rett og slett for nerdete til å anbefale videre. Men poenget mitt her er at jeg elsker den av hele mitt hjerte, og jeg kommer til å lese den igjen og igjen, helt til jeg blir gammel og dør.

Dracula av Bram Stoker

Dette er en eldre roman som handler om den tradisjonelle vampyren. Dracula lever i en gammel borg i Transylvania, og Jonathan Harker reiser på besøk til ham for å gjøre foretninger. Fullt uvitende overnatter han i borgen, og innser etterhvert at han er fanget og befinner seg i sitt verste mareritt.

Dette er en gammeldags og tradisjonell dagbokroman som ikke kan anbefales til en som har lett for å kjede seg. Språket på engelsk er litt gammeldags og det krever gode engelskkunnskaper for å kunne forstå det man leser. Jeg ville nok anbefalt denne til spesielt interesserte, gjerne unge voksne eller eldre - til tross for at jeg begynte å lese denne da jeg var 13 år gammel. Jeg blir alltid nostalgisk hver gang jeg leser den.

Harry Potter and The Half Blood Prince av J. K. Rowling

Jeg skulle gjerne hatt alle Harry Potter-bøkene i denne listen, men jeg bestemte meg for å velge ut den ene boken jeg alltid har likt best. Det var utrolig vanskelig, men jeg klarte å lande på Halvblodsprinsen. Det kan hende at jeg vil skifte mening om en time eller to, men det får så være. Jeg synes denne boken er den beste av alle fordi det var den som på meg føltes nesten mørkest og mest mystisk. Det føltes som om det var stille før stormen (den siste boka i serien), og det lå en tung og mørk atmosfære over det hele. Grunnen til at jeg liker denne bedre enn den siste boka er fordi vi er i Hogwarts her.

Det er egentlig ikke noe poeng i å forklare hva boka handler om, alt jeg har å si er at hvis du ikke har lest Harry Potter, så må du gjøre det nå!

Anne Franks dagbok

Denne boken leste jeg for første gang da jeg var cirka 9-10 år gammel. Jeg elsket den fra første øyeblikk, og jeg relaterte så utrolig mye til Anne at jeg skulle ønske hun var min bestevenn i virkeligheten. Men mens jeg leste, følte jeg likevel at hun var en av mine beste venner, og jeg følte at vi kjente hverandre. Mange vet allerede hva boka handler om, men jeg kan likevel forklare kort: Det handler om en ung jødisk pike ved navn Anne. Hun lever med familien sin i Berlin, helt til de blir nødt til å flykte i skjul for tyskerne under 2. verdenskrig.

Denne boken kan leses av mennesker i alle aldre som er i fysisk stand til å lese noe over tid. Det er en bok man tenker på i årevis etter at man har lest den. Barn har ingen problemer med å forstå den, og voksne finner den langt ifra barnslig, men opplysende.

The Metamorphosis av Franz Kafka

Dette er en ganske berømt bok av den berømte forfatteren Franz Kafka. Kafka skrev mange noveller og romaner med surrealistiske trekk. Boken handler om en ung mann som en dag våkner opp, og finner ut at han har blitt til en kakerlakk. Familien hans mater ham inne på soverommet hans mens de prøver å finne ut hva de skal gjøre. Hele opplevelsen mens man leser boken er merkverdig og underlig.

Denne boken anbefaler jeg til alle dere som er fascinerte og liker å lese fascinerende og merkelige bøker. Jeg elsket den, iallfall.

Likes

Comments

Jeg elsker å lese, og litteratur har alltid vært en stor og viktig del av livet mitt. Tidligere har jeg for det meste publisert bilder og personlige tanker på denne bloggen, men nå tenkte jeg å skrive en liten, men ikke avansert, bokanmeldelse av en bok jeg leste ut i går, nemlig Geralds lek av Stephen King. King har mange trofaste lesere, men jeg har fått en følelse av at Geralds lek er en av hans mindre kjente bøker. Jeg gjetter meg også til at man enten vil finne den kjedelig og langsommelig, eller fullstendig oppslukende på den måten at man ikke greier å legge den fra seg før man har lest den helt ut. Likevel er den ikke noe mindre god i mine øyne. Tross alt er ikke en boks kvalitet basert på hvor godt likt den er av allmenheten. Jeg vil gå så langt som å si at denne boken fikk meg til å føle meg både skremt, oppslukt, kvalm og fascinert - gjerne alt dette på samme tid.

For bare noen år siden kom jeg over denne boken nede i kjelleren i barndomshjemmet mitt, og jeg syntes tittelen virket uhyre spennende. Det lå noe veldig mørkt over den. Dessverre tror jeg ikke at jeg var mentalt rede til å lese boken, ikke av mangel på modenhet eller litterær forståelse, men kanskje tålmodighet. Dessuten var det (og er fremdeles) altfor mange andre bøker jeg holdt på med eller hadde planer om å lese, så denne ble satt på vent helt frem til i går. Jeg leste ut boken på en dag, ikke fordi den er kort, men fordi jeg er en rask leser. Det betyr dog ikke at jeg nyter bøkene mindre, tro meg - jeg elsket denne boken og klarer fortsatt ikke slutte å tenke på den konstant. De underlige og mørke scenene spinner fortsatt rundt i hjernen min, og jeg går igjen og igjen gjennom alle de emosjonelle og traumatiske prøvelsene Jessie gikk gjennom.

Geralds lek handler om en kvinne ved navn Jessie. Hun er 39 år og gift med en advokat ved navn Gerald. Forholdet deres er tilsynelatende alminnelig, men sannheten er at Gerald ikke greier å tennes av Jessie med mindre hun er lenket med håndjern eller bundet i hendene på en eller annen måte. De bestemmer seg for å ta en hyttetur oppe ved et svært folketomt sted midt i oktober, langt utenfor sommersesongen. Jessie lenkes til senga, men hun ombestemmer seg rett før det store skal skje. Gerald nekter å høre på henne og later som om han tror sinnet hennes bare er en del av leken.

Jeg skal ikke røpe for mye, men på en eller annen måte greier Jessie å havne i følgende situasjon: Gerald ligger død på gulvet, og hun er lenket med begge hender til en seng, helt alene på et gudsforlatt sted. Ingen kan høre henne, ingen kan se henne og ingen kan hjelpe henne.

Jeg føler dette er en bok som aldri kommer til å slippe helt tak i meg, og bildene jeg fikk mens jeg leste føles som om de for alltid vil være klistret til hjernen min. Mens jeg leste følte jeg at jeg faktisk var Jessie, så oppslukt ble jeg. Alt hun følte, følte jeg, og alt hun opplevde, gikk veldig inn på meg. Denne boka er nok ikke for de som ikke liker å lese om groteske detaljer. Mens jeg leste var jeg både mektig fascinert, men også kvalm av de tingene som hendte, hvis det gir mening.

Naturligvis er det ikke en sjelden følelse å bli helt fullstendig oppslukt av en bok man leser, men denne boka var det noe merkverdig spesielt med som gav meg et uvanlig sterkt inntrykk. Du vet ei bok er god hvis man må lese den om igjen, ikke greier å slutte å tenke på den og den påvirker deg emosjonelt, eller hva?

King skriver lekende lett, og språket (jeg er ikke den første som har omtalt det som dette) er muntlig og direkte, men på en eller annen måte greier han å fange menneskets innerste, dypeste frykt og gjøre det til noe man kan ta og føle på. Frykt er drivkraften i denne boken, og følelsen av å være fullstendig, totalt hjelpeløs i en helt forferdelig situasjon. Jessie er maktesløs i fangenskap, og alt hun har er overlevelsesinstinktet. Boken får deg også til å måtte vri hjernen for å finne en løsning på situasjonen. Det er vanskelig å forestille seg hvordan Jessie skal klare å overleve og slippe fri fra fangenskapet Gerald satte henne i.

Mens vi er med Jessie i hennes hjelpeløse situasjon, får vi også et dypt innblikk i hennes fortid, oppvekst og emosjonelle natur. Det vi får vite, forklarer en god del om hennes nåværende situasjon i bokens nåtid. Denne boka handler ikke bare om en kvinne fastlåst til en seng, men også fastlåst til fortidens traumer, misbruk og lidelse i stillhet.

Denne boka anbefales ikke hvis du er ute etter noe ala Fifty Shades. Bokas tittel fremstår som grotesk etter at man har fullført den. Jeg vil heller ikke anbefale denne boka til det type menneske som aldri har opplevd følelsen av å være fascinert av mørke ting.

Den er nok et av Kings minst anerkjente verk, men den har etterlatt seg så mange følelser og tanker i meg. Jeg gir den full pott og terningkast 6.

Likes

Comments

I have been going through a hard time lately. Feelings of emptiness, betrayal and grief. It feels strange; knowing that a person you once thought you know the most in the whole world, turned out to be someone you can't even recognize. It feels like you never knew them at all, because they lied to you so many times you don't know who they truly are. Anything they ever said to you, feels now like a simple lie. You no longer know which parts of them were real and false, and so they become strangers to you.

I often experience feeling estranged and alienated from the humans around me. Sometimes I don't even feel human like them..

Likes

Comments

Åååh, som jeg elsker høstfarger. Jeg kler meg kun i sorte klær, men høstfarger er så ufattelig vakkert. Jeg gikk ut en tur i går og tok bilder av alle de fine trærne jeg fikk øynene på.

I dag består hele dagen av skole og noen ærender. I kveld får jeg besøk av en venninne. Merker at jeg allerede gleder meg til det er helg igjen.

  • 248 readers

Likes

Comments