Eksamen nærmer seg, og dagene mine er fylt med lekser og forberedelser. Øver på eksamensoppgaver, går gjennom alt grunnleggende i boka og håper på det beste. Jeg må innrømme at jeg gruer meg så forferdelig til eksamen nå for tiden at jeg her om dagen nesten følte meg kvalm. Men i det øyeblikket jeg sitter og jobber går det litt bedre, for da føler jeg iallfall at jeg gjør hva jeg kan med det. Selv hvis jeg skulle mislykkes totalt, vil jeg iallfall føle at jeg har prøvd mitt beste. Dessuten kommer det jo opp nye sjanser, og det er en lettelse.

Jeg har tenkt på å ta en tur inn til Oslo til uka for å fotografere og ta bilder. Jeg rakk akkurat ikke å ha kameraet mitt i Oslo siden jeg kjøpte det nesten rett etter at jeg flyttet til et annet sted. Heldigvis er det ikke uutholdelig langt unna hovedstaden, og til tross for at jeg ikke bor der lenger har jeg fortsatt en slags "hjemmefølelse" der - til en viss grad. Bylivet er ikke for meg permanent fordi jeg har stort behov for å være ute i det fri helt alene. Helt alene på den måten at det ikke er noen mennesker i nærheten. Jeg elsker følelsen av å være langt unna mennesker og samfunnet. Det føles som en helt annen verden der ute i skogen. Den gode alenefølelsen kan ingenting måle seg med. Med en liten hjemmefølelse i Oslo mener jeg at jeg kjenner igjen flere steder, vet hvor jeg kan finne hva jeg er ute etter, har et par små favorittbutikker jeg støtt og stadig er innom og faktisk har lært meg litt av retningene. Jeg bodde der i nesten to år og på den tiden lærer man seg jo etterhvert hvor forskjellige ting er.

Men det er dypt inne i skogen at jeg føler meg mest hjemme. Blant trærne, steinene og ved elva som krysser skogen og går langt, langt oppover og innover. Til sommeren vil jeg ta med en sovepose og sove ute ved et bål. Jeg planlegger også et slags spirituelt rituale i skogen. Det er viktig å ta med alle steinene mine og krystallsmykket mitt da. Jeg har ikke så mange, men ønsker å øke samlingen min etterhvert.

Steiner og krystaller er vakre og gir rommet mitt en veldig trygg og rolig stemning, men det kommer an på hvilke steiner man kombinerer. Jeg har ikke så mye erfaring med krystaller og sånt, men jeg lærer sakte men sikkert om det jo mer jeg leser om det og finner ut hvilke steiner om kan passe og fungere for meg. Jeg har for eksempel veldig lyst på en onyx-sten fordi de visstnok skal hjelpe deg til å gi slipp på negative forhold og beskytte deg mot negativ energi.

I dag tidlig våknet jeg opp til snø. Vinteren er vakker, og jeg elsker snø, men nå begynner jeg å bli lei. Jeg savner sommeren, det blå havet og grønne skoger. Jeg savner varmen og å trå barbeint ute. Savner å sykle små sykkelturer uten å ha et spesifikt mål, bare sykle med lyd på ørene og tenke på alt som faller meg inn. Savner å ta med skrivemaskinen min ute i hagen og skrive på historier og dikt under et tre. Håper snøen forsvinner og det blir varmere snart, men det ser dårlig ut med tanke på at det har snødd tett i hele dag.

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Pus er verdens søteste katt, og hunden til familien min er verdens klokeste og snilleste. Aldri har jeg møtt en mer intelligent og snill hund. Han er så rolig at han bare bjeffer én gang om dagen, og det er for å varsle familien om at noen kommer, eller at han skal inn etter å ha stått ute en stund. Han finnes ikke aggressiv, og han skjønner med én gang hvis noen er lei seg. Da kommer han og trøster. Han er en pyreneisk mastiff, hvis noen lurer. Ikke døm etter størrelsen - han har aldri vist tegn til aggressivitet og han snuser rolig og blir glad i nesten alle han møter. Noen ganger føles det nesten som at han kan lese tanker.

Hvis du trenger en familiehund som er smart, rolig, forsiktig og rolig rundt barn og skal beskytte familien (spesielt barn) mot farer, er denne hunden helt perfekt. Men du vil fort innse at du har skaffet deg en helt usedvanlig empatisk og unik personlighet i familien, som omtrent leser tanker, observerer alt og ser deg i øynene med et veldig forståelsesfullt blikk.

Av og til er han så snill og god at jeg lurer på om mennesker i det hele tatt fortjener at noen er så gode mot oss.

Likes

Comments

Verden føles av og til ikke virkelig. Det føles som om det er noe grunnleggende galt ved den. Jeg har aldri vært en logisk person og har alltid fulgt intuisjonen min. Magefølelsen min har hatt rett i så mange tilfeller at ved å ikke følge den føler jeg at jeg er i ferd med å gjøre noe jeg kommer til å angre på senere. Intuisjonen forteller meg hva jeg burde gjøre og hva som er det rette. Men jeg har også stilt spørsmål ved den - kan intuisjonen bare være en innbilning? Hvorfor er den så viktig for meg? Jeg husker som barn at hele verden hadde en dypere underliggende mening som ingen andre så ut til å være klar over. Iallfall ikke voksne. Jeg følte at meningen bare kom frem gjennom tegninger, malerier og drømmer. Jeg hadde mange underlige drømmer som barn og flere av dem husker jeg fremdeles. Ofte har jeg tenkt på dem gjennom årene og lurt på hva de kan bety, om de har en betydning i det hele tatt. Drømmer er noe av det mest fascinerende jeg vet om. Favorittdrømmene mine er drømmer hvor jeg kan fly og utforske verden. Men jeg har ikke alltid holdt meg til jorda; i flere drømmer har jeg fløyet opp og ut i universet. I noen drømmer har det vært skummelt fordi universet er så stort, svart og mystisk. I andre drømmer har det bare vært spennende. Min største drøm som menneske er å reise til en annen planet. Lurer på hvordan man føler seg når man fysisk er på en annen planet. Emosjonelt føler jeg at jeg allerede er på en helt annen planet, av og til et helt annet univers. Det finnes uendelig med univers og galakser utenfor vår egen. Hvis jeg først begynner å tenke på alt dette så har jeg en tendens til å prøve å tenke innover så langt jeg bare kan - og plutselig blir det så langt inne og bortenfor at det bare forsvinner. Det føles som om menneskehjernen ikke greier å forstå eller fatte noe bortenfor det punktet. Som om hjernen bare slutter å virke og må resette seg selv for å fungere normalt. Hvor langt kan man tenke? Hvor langt ut i verden kan tankene bevege seg?

Jeg blir helt fascinert av å tenke på alt dette. Det føles som om jeg beveger meg i en falsk verden. Jeg føler at det er ganske sannsynlig at noen overvåker oss og kontrollerer oss og vår "frie vilje". Studerer oss. Og hvis de merker at noen tenker for langt bortenfor det de vil vi skal tenke, gjør de så hjernen må resette seg selv.

Jeg har hatt noen drømmer der jeg fikk innblikk i hvordan menneskeheten eventuelt kan bli kontrollert og studert. Men for alt jeg vet, kunne det bare vært en fantasifull drøm. Drømmer blir av folk flest avfeid som meningsløst vås. Jeg føler ofte at mennesker er redde for å være alene med sine egne tanker, for da blir de tvunget til å tilbringe tid med sine sanne jeg. Det er når man er alene at man er seg selv. Ikke den alle andre vil og forventer at du skal være.

Likes

Comments

Det har vært så deilig å være på fjellet. På vei hjem hadde jeg KoRn (favorittbandet mitt siden jeg var 11 år gammel) på ørene og tenkte bare på hvor deilig det vil bli fremover. Sommeren nærmer seg og jeg kan gå i sommerkjoler igjen snart. Jeg skal besøke min aller beste venn, Katja, om to uker. Jeg gleder meg til hele skogen er knallgrønn og man kan bade i innsjø og hav. Jeg gleder meg til sola er lenge oppe og man kan sykle midt på natten på den øde veien. Det er noe utrolig fascinerende og deilig ved det å være våken når alle andre sover.

Likes

Comments

Det er kaldt her på fjellet, men overraskende lite med snø. Jeg gleder meg til det blir varmt igjen. Sommeren nærmer seg og jeg føler meg veldig klar til skogen blir helt grønn og man kan trå barbeint på mosen. Jeg har uendelig med bilder i vente. Mens jeg fotograferer samler jeg også inn videomateriale med kameraet til kortfilmen jeg skal lage. Den er inspirert av drømmer og den underlige fantasiverdenen jeg har i hodet mitt.

Nå er det påskeaften og jeg skal slappe av. God påske, mennesker.

Likes

Comments

Endelig er det påskeferie. Jeg feirer den på hytta. Hunden min Zebulon er med. I dag har vi stått på snowboard og drukket prosecco.

Likes

Comments

Jeg har vært ute og prøvd det nye kameraet mitt - Canon EOS 6D! Objektivet er et Sigma 24-105. Det er helt fantastisk, og jeg føler meg helt fra meg av lykke. Jeg har savnet å fotografere med et ordentlig kamera så utrolig lenge. Nå som jeg har spart i så lang tid, og brukt det samme gamle 350D i litt over 10 år, så føler jeg at det var på høy tid at jeg unnet meg selv et nytt kamera. Når man er så glad i å ta bilder og lever nesten for det, så føler jeg at jeg har en god grunn til å investere (etter mange måneder med sparing) i et nytt og rått kamera. Jeg er helt forelsket og gleder meg til mange år med dette kameraet.

De neste dagene går til jobb, før jeg drar på hyttetur med familien. Jeg gleder meg til å komme meg til fjells, og mest av alt å fotografere oppe på fjellet. Forhåpentligvis vil det fortsatt være en god del snø der oppe.

Hva synes du om bildene?

Likes

Comments

Jeg lever for å uttrykke meg, både gjennom det skrevne ord og fotografi. Jeg elsker å skape. Å skape er det nærmeste jeg kan komme til å føle at jeg virkelig lever. Hvis jeg går i perioder uten å skape noe, blir jeg frustrert, trist og rastløs. Samtidig er det tristheten, tomheten, som inspirerer meg til å skape noe. Det er merkelig hvordan tomhet kan inspirere. Det jeg er mest fornøyd med er det jeg har skapt mens jeg har følt meg trist, tom eller frakoblet fra virkeligheten. Store deler av livet har jeg følt meg fullstendig disconnected fra omverdenen og menneskeheten. Det føles som jeg ligger på bunnen av havet og ikke hører eller føler noe av det som foregår utenfor meg. Som om jeg er fanget inni hodet mitt. Den eneste måten jeg greier å komme meg ut av det, er ved å gå ut i naturen og hvile mellom trærne, føle energien fra skogen, eller å skrive. Fotografere. Skape noe med kreativiteten som springer ut av meg og ut til arket eller tastaturet eller gjennom kameralinsen. Eller gjennom malepenselen. Det er den eneste måten jeg klarer å få utløp for alle de følelsene som bygger seg opp inni meg og bare må få slippe ut. Hvis jeg ikke får sluppet dem ut, føler jeg at jeg kan bli ganske rastløs, irritabel og impulsiv. Det er en helt forferdelig følelse å sitte inne med så mange følelser som hele tiden prøver å ta kontroll over meg.

Akkurat nå går jeg gjennom noe litt vanskelig. Jeg har mistet en av mine nærmeste personer i livet. Det er utrolig vanskelig og jeg har stadig problemer med å konsentrere meg. Det som hjelper meg akkurat nå er å høre på favorittmusikken min, gå masse tur og skrive ned hva jeg føler og hvorfor. Ofte er følelsene mine ganske uforklarlige, og slik blir også historiene jeg skriver. Det er vanskelig å lese på bildet jeg har tatt av det jeg skrev i dag, men jeg føler ikke for å ta et tydelig bilde. Det føles som det er meningen at det skal være litt utydelig.

Likes

Comments

I am going through a hard time right now. I don't know when I'm ready to write here again. It might be tomorrow, it might be in a month. I don't know right now.

Likes

Comments

  • Instagram
  • Blogkeen
  • Nouw