I love these plants. They are so cute.

It finally feels like summer. Today I studied for my exams, then I took a long walk in the forest. I tried to find my favourite path, which was hard considering it is kind of hidden and not obvious if you do not know where to look. I eventually found it and took lots of photos. Sadly I found an old beer can right next to the river. Please remember that animals can get hurt by such cans and you should always bring them back with you after being in nature. Not only for the animals - nature is, at least for me, a sacred place and there should be no human trash there.

I have no particular plans for this summer. Most summers the past few years I have been working, so this summer I look forward to being able to do whatever I feel like. I want to paint, photograph, draw, relax and maybe sleep outside in the forest. I also wish to go and see some friends around in Norway. I have not had a real Norwegian summer for a long time, so I am looking forward to it. I can't wait for exams to be over - then I am finally free. Yay!

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

First of all, I want to send love and light to Manchester and every person affected by it. I have no words.

Here you can almost see my natural hair colour. Blonde-ish. I think dark blonde. I am not sure.

Last night I had another sleep paralysis episode. It was less scary this time. I was dreaming at first about a raven following me. He looked at me and I chased after him. He flew away, then another raven tried to attack me for chasing his friend although I meant to harm to him. I hid my face in order to protect myself, but he did not attack. Suddenly I woke up and I saw a teenage boy sitting by the end of my bed. He was not scary. He had a cap on his head, dark blonde hair, green eyes and pale skin. He was about 14-16 years old, younger than me. He looked at me with a curious look in his eyes, as if he wanted to investigate or find out who I am. When I saw him, I was awake, and I made a strange, scared sound, almost like a tiny scream. I thought in my head: "Who are you?". Then he disappeared, slowly, like mist. Afterwards I tried to sleep, but suddenly I felt myself slipping back into sleep paralysis. When I turned on the light, the light was flickering, so I turned it off and turned on another light. I was unable to sleep until an hour later.

Likes

Comments

Have you ever had sleep paralysis? I just experienced it last night for the first time in many, many years. As a child I used to have it quite often actually. It was usually terrifying because I saw skeletons and something that was similar to a demon like creature.

Last night I felt so exhausted after a long weekend in Oslo. I went too early to bed, around 16 sometime. I fell quickly asleep and kept waking up. Later I was awake for a while, until I decided to sleep more at 1 am. At first I started lucid dreaming (I lucid dream quite often) and I decided I wanted to fly. So I flew around and along some train tracks. It felt good to fly and I wanted more. But suddenly I was on a bus, and I was lying on two seats as if I was sleeping. Suddenly I felt I was floating above the seats instead of lying down on them. Moments later I was awake in my room, floating right above my bed. I felt very confused because I had not had a sleep paralysis for many years and did not understand what was happening.

When I say I was "awake and floating above the bed in my room", I mean that I had began having the sleep paralysis and everything happening in the "dream" was happening in my bedroom. It felt so real. My eyes were still closed and I tried to open them, but I could not. Suddenly I came back into the dream and I left my room. I was in an office with some other people I did not know. I felt that I could not move my body in the dream, and in the dream it was because I was drunk or something. A strange man picked me up and started carrying me. This is when I returned to my bedroom, with eyes closed and being completely unable to move or do anything. I thought the man carried me and put me on the floor, or halfway into the bed. I heard and felt his breathing close, and I sensed he was all up in my face staring at me. It was terrifying.

I knew he was about to do something bad, and I became even more scared. So I tried to push him away, but it was impossible to move my hands or legs. I heard a strange, dark voice mumbling and whispering incomprehensible words to me in my ears now. I knew I had very little time and had to hurry. I could feel my hands were somehow electric or something, and they heated up or something. It is very hard to describe. I tried to move my hands, head and legs, but it was seriously impossible.

Then suddenly I remembered a trick I have used in real life before; the energy bubble. The energy bubble is a bubble of light that I send out to protect myself and others from negative and dark energy. What you need to do is to focus and build a ball of energy and light inside of your chest. Does that make sense? I have used it for years in order to chase away ghosts and demons. They cannot get through the light bubble because the light bubble is a good light that shields the creator from negativity and darkness. While in sleep paralysis, and terrified of the strange man who was all up in my face and wanted to hurt me, I began building the light bubble inside of my heart. When I felt it was big and strong enough, I sent it out around me. It was now all around me and the strange man was pushed metres away. When he was pushed away, I heard a disgusting and disappointed throat sound coming from him. He also did not feel like just a human, but something not human too.

When he was unable to reach me along with the dark disgusting voice that had been whispering in my ears, I was even more aware of that it felt impossible to move my hands and legs. I fought very hard to move, and suddenly I could move my head from side to side. I kept doing this until I was able to open my eyes, but my hands felt like they had been cut off even though I could still feel them. It was very hard to move them, but after several moments I was finally able to turn on the bedroom light.

I was too scared to sleep for a while, so I called a friend and we talked for a while. When I fell asleep later, I did not get sleep paralysis again.

It sounds kind of over-dramatic, and not scary in this text, but I felt so scared I could not go to sleep right after waking up. I knew that going right back to sleep after would just put me in a new sleep paralysis again.

Have you ever had sleep paralysis? Are you scared or excited about it?

Likes

Comments

Advarsel: Hvis du er frisør og leser dette må du regne med å rive deg i håret over hvor uprofesjonell jeg er. Men det er dette som fungerer best for meg, og jeg har ikke økonomi til å gå til frisøren.

Jeg bruker veldig mye tid på håret mitt. Hele livet har jeg hatt veldig tykt og sterkt hår, og det tror jeg kanskje er den eneste grunnen til at jeg fremdeles har langt hår etter alt jeg har gjort med det. Jeg er naturlig blond, men det mørkner om vinteren og lysner når det nærmer seg vår. Akkurat nå har jeg en blanding av hvitt, blondt og sølvfarget hår. Min ideelle farge er sølvhvitt, men ikke for mye sølv. Blir det for mye, vil håret fremstå mørkere fordi kalde farger virker mørkere enn varme farger. Jeg er ingen ekspert, men det jeg gjør med håret mitt fungerer for meg, og jeg stoler ikke på frisører lenger. Jeg har gått så mange ganger til frisør med bilde og en så nøyaktig forklaring av fargen jeg vil ha som mulig, men de har aldri helt fått det til som jeg ønsker det.

Det er ikke fordi frisører ikke vet hva de gjør - tvert imot -, men jeg har opplevd så altfor mange ganger at jeg har vist bilde av hva jeg skal ha, de har nikket og sagt "sånn blir det", og så blir resultatet enten for kaldt og mørkt eller noe helt annet. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg ifjor kom til frisøren med helt platinablondt hår og ønsket å gjøre det bare en anelse kaldere, men frisøren farget hele håret mitt mørkegrått i lengdene og lysebrunt i toppen. Etter det har jeg gjort jobben selv, jeg fikset hele håret mitt hjemme på egenhånd og vet akkurat hva jeg skal ha.

Jeg advarer om at til tross for at denne metoden fungerer for meg, så betyr det ikke at det vil fungere for deg. Jeg tar ikke ansvar for hva du gjør med håret ditt eller resultatet du får, jeg bare skriver hva jeg gjør med mitt eget hår. Håret mitt er nok også mye lettere å lysne enn mørkt hår fordi jeg er naturlig blond. I tillegg mistenker jeg at håret mitt naturlig tar til seg farge ekstremt lett; jeg har fått høre det av mange frisører. Du kan altså IKKE regne med at jeg vet hva du skal gjøre med håret ditt. Jeg tar ikke mitt eget råd, men jeg råder deg til å gå til frisøren.

Det første jeg gjør med etterveksten er å bleke. Jeg bruker kun dette blekemiddelet, for det er det som har gitt meg best resultater. Jeg har prøvd andre typer og merker og jeg syntes ikke de fungerte like effektivt. Denne er egentlig beregnet på mørkebrunt hår, ikke blondt, så det er mest sannsynligvis grunnen til at jeg greier å få det så lyst på første forsøk. Jeg bruker 2 pakker (fordi håret mitt er så tykt) og bleker kun én gang. Før måtte jeg bleke to ganger for å få med meg alle partier, men nå har jeg gjort det så mange ganger at jeg fint klarer å dele opp og ta både bakhode og front selv. Det tok sin tid though, jeg har gjort en del feil og måttet fikse og ordne en del ganger før.

Bleking tørker ut hele håret og hodebunnen og er veldig skadelig, i tillegg vet man egentlig ikke hva som er i disse pakkene, så jeg blir alltid helt nervevrak hver gang jeg venter på at middelet er i håret, haha. Er alltid redd for at håret skal falle av, men jeg har vært heldig. Forsiktig kan jeg nok ikke si jeg har vært, bare å bleke er jo en stor risk. Det er viktig å tilføre fuktighet til håret etter at man har bleket det.

Når jeg har oppnådd den lyse tonen jeg ønsker, bruker jeg Pravana Silver. Det er en semi-permanent hårfarge. Jeg kjøpte denne på eBay, man kan bruke en tube over flere fargerunder fordi man behøver så lite av den om gangen. Den er veldig sterk og helt kald lilla, så det er viktig å blande ut for å gjøre fargen svakere. Første gangen jeg brukte denne blandet jeg ikke ut med nok balsam, så hele håret mitt ble mørkegrått med blå partier. Ikke bra. Det jeg gjør er å blande inn en hel haug med helt vanlig, hvit balsam og bare noen få dotter med denne til jeg får den fargetonen jeg ønsker meg. Jeg liker best når den er nesten hvit med et svakt hint av lilla. Det er viktig å ikke undervurdere hvor mørk denne fargen faktisk er, så jeg tar alltid litt lysere i blandingen enn håret skal være.

Både kosten, bollen og hårklypene er kjøpt på Glitter tror jeg. Jeg tror den svarte børsten er den beste jeg har prøvd så langt. Den er akkurat passe stiv nok til at fordelingen blir jevn og enkel.

Sjampoene jeg bruker til vanlig er disse to ovenfor. Sølvsjampoen må brukes med måte; den kan fort gjøre håret for lilla- eller blåtonet. Jeg tror jeg kjøpte dem på BliVakker, de leverer veldig raskt og det liker jeg. Den rosa flasken brukes på farget hår som trenger proteiner og for å unngå at hårfargen skylles ut for fort. Jeg bruker alltid sølvsjampoen før fargesjampoen fordi førstnevnte tørker ut håret for mye, mens sistnevnte gjør håret silkemykt. Dessuten lukter den veldig godt.

Denne bruker jeg kun av og til fordi den ikke lukter like godt. Dette er en veldig svak lillasjampo; fargen er svakt lyselilla og skal bare gjøre håret litt mer skinnende og mykere. Man får ganske mykt hår av den. Jeg har dessverre ikke funnet den i stor flaske, jeg foretrekker flaskene på 1500 ML fordi de varer mye lenger. Denne er veldig fin hvis man trenger sølvsjampo, men ikke kan bruke den lenger ovenfor fordi den blir for sterk.

Etter denne prosessen ser håret mitt ut som på bildene ovenfor for øyeblikket. Denne gangen var jeg litt mindre nøye, så Pravanafargen ble ikke like jevnt fordelt i hodebunnen og jeg har fremdeles noen få gule partier igjen. De vil forsvinne ettersom jeg vasker håret med sølvsjampoen over tid. Disse bildene er også tatt mens håret mitt fremdeles er litt vått. Jeg vil unngå så mye som mulig skade på håret mitt, så jeg pleier aldri å føne eller rette det. Å vaske håret med iskaldt vann har jeg funnet ut at gjør håret enda mykere.

Jeg håper dette var til hjelp, men som sagt kan det godt hende dette ikke vil være riktig for håret ditt. Jeg er ikke frisør og har ingen utdanning. Jeg har kun eksperimentert med mitt eget hår og jeg vet ikke hvordan dette vil virke på andre hårtyper.

Likes

Comments

Katja, en av de vakreste skapningene på jord. Hun fascinerer meg fordi hun bare en dag bestemte seg for å lære seg russisk og brukte cirka ett år på å lære det alene uten hjelp gjennom nettet. Nå snakker hun russisk tilnærmet flytende.

Å være med min beste venn føles som et eventyr fordi hver eneste gang vi henger sammen skjer det av en eller annen grunn helt merkelige ting. Det føles som om vi befinner oss midt inni en film. Det er vanskelig å forklare, men det føles som om alt mulig rart kan skje og vi prøver ikke engang, det bare blir sånn av seg selv. Jeg føler at alt er mulig og ingenting egentlig er virkelig. Jeg har prøvd å skrive om denne følelsen så ufattelig mange ganger, men får det aldri helt til. Alt jeg kan si er at jeg tror ikke jeg har møtt noen som faktisk forstår hva jeg mener når jeg prøver å snakke om det. Det gir ikke mening med menneskeord og jeg blir ofte bare forvirret av meg selv. Av og til når jeg snakker føler jeg at ingen av ordene sånn egentlig gir mening i det hele tatt. Har du noen gang hørt noen snakke og innsett at det bare er rare, tilfeldige lyder vi lager med munnen? Meningen i ordene forsvinner og jeg føler meg på en måte hypnotisert av hvor merkelige skapninger vi er. Jeg tar meg selv hele tiden i å analysere enhver sosial situasjon og tenke over at vi egentlig bare er apekatter på en liten planet i et stort og ensomt univers. Mest sannsynligvis er det mye vitenskapelig informasjon som holdes tilbake fra den allmenne offentligheten. Kanskje noen planlegger å sakte men sikkert lekke den ut så offentligheten blir vant til informasjonen over tid for å forhindre sjokk og kaos. Kanskje det finnes enkeltindivider som allerede har innsyn til informasjonen uten at det er meningen at de skal ha det.

Likes

Comments

Jeg elsker natur. Naturen er mitt hjem. Stillheten, roen og freden som fyller meg når jeg går inn mellom trærne. Trærne som hvisker seg imellom og ser på meg.

Likes

Comments

Akkurat nå befinner jeg meg i Tønsberg med Katja, min bestevenn og en av mine sjelevenner (jeg har flere enn én). Jeg har aldri vært i Tønsberg før, og dessverre regner det her nå. Disse bildene ble tatt i Oslo på onsdag. Katja er nok en av mine favorittmennesker å fotografere fordi hun har et så fascinerende ansikt og øyne. Det er vanskelig å forklare eller beskrive vennskapet vårt, men vi føler genuint av en eller annen grunn at vi har møttes i mange tidligere liv og kan kommunisere telepatisk med hverandre.

Likes

Comments

Eksamen nærmer seg, og dagene mine er fylt med lekser og forberedelser. Øver på eksamensoppgaver, går gjennom alt grunnleggende i boka og håper på det beste. Jeg må innrømme at jeg gruer meg så forferdelig til eksamen nå for tiden at jeg her om dagen nesten følte meg kvalm. Men i det øyeblikket jeg sitter og jobber går det litt bedre, for da føler jeg iallfall at jeg gjør hva jeg kan med det. Selv hvis jeg skulle mislykkes totalt, vil jeg iallfall føle at jeg har prøvd mitt beste. Dessuten kommer det jo opp nye sjanser, og det er en lettelse.

Jeg har tenkt på å ta en tur inn til Oslo til uka for å fotografere og ta bilder. Jeg rakk akkurat ikke å ha kameraet mitt i Oslo siden jeg kjøpte det nesten rett etter at jeg flyttet til et annet sted. Heldigvis er det ikke uutholdelig langt unna hovedstaden, og til tross for at jeg ikke bor der lenger har jeg fortsatt en slags "hjemmefølelse" der - til en viss grad. Bylivet er ikke for meg permanent fordi jeg har stort behov for å være ute i det fri helt alene. Helt alene på den måten at det ikke er noen mennesker i nærheten. Jeg elsker følelsen av å være langt unna mennesker og samfunnet. Det føles som en helt annen verden der ute i skogen. Den gode alenefølelsen kan ingenting måle seg med. Med en liten hjemmefølelse i Oslo mener jeg at jeg kjenner igjen flere steder, vet hvor jeg kan finne hva jeg er ute etter, har et par små favorittbutikker jeg støtt og stadig er innom og faktisk har lært meg litt av retningene. Jeg bodde der i nesten to år og på den tiden lærer man seg jo etterhvert hvor forskjellige ting er.

Men det er dypt inne i skogen at jeg føler meg mest hjemme. Blant trærne, steinene og ved elva som krysser skogen og går langt, langt oppover og innover. Til sommeren vil jeg ta med en sovepose og sove ute ved et bål. Jeg planlegger også et slags spirituelt rituale i skogen. Det er viktig å ta med alle steinene mine og krystallsmykket mitt da. Jeg har ikke så mange, men ønsker å øke samlingen min etterhvert.

Steiner og krystaller er vakre og gir rommet mitt en veldig trygg og rolig stemning, men det kommer an på hvilke steiner man kombinerer. Jeg har ikke så mye erfaring med krystaller og sånt, men jeg lærer sakte men sikkert om det jo mer jeg leser om det og finner ut hvilke steiner om kan passe og fungere for meg. Jeg har for eksempel veldig lyst på en onyx-sten fordi de visstnok skal hjelpe deg til å gi slipp på negative forhold og beskytte deg mot negativ energi.

I dag tidlig våknet jeg opp til snø. Vinteren er vakker, og jeg elsker snø, men nå begynner jeg å bli lei. Jeg savner sommeren, det blå havet og grønne skoger. Jeg savner varmen og å trå barbeint ute. Savner å sykle små sykkelturer uten å ha et spesifikt mål, bare sykle med lyd på ørene og tenke på alt som faller meg inn. Savner å ta med skrivemaskinen min ute i hagen og skrive på historier og dikt under et tre. Håper snøen forsvinner og det blir varmere snart, men det ser dårlig ut med tanke på at det har snødd tett i hele dag.

Likes

Comments

Pus er verdens søteste katt, og hunden til familien min er verdens klokeste og snilleste. Aldri har jeg møtt en mer intelligent og snill hund. Han er så rolig at han bare bjeffer én gang om dagen, og det er for å varsle familien om at noen kommer, eller at han skal inn etter å ha stått ute en stund. Han finnes ikke aggressiv, og han skjønner med én gang hvis noen er lei seg. Da kommer han og trøster. Han er en pyreneisk mastiff, hvis noen lurer. Ikke døm etter størrelsen - han har aldri vist tegn til aggressivitet og han snuser rolig og blir glad i nesten alle han møter. Noen ganger føles det nesten som at han kan lese tanker.

Hvis du trenger en familiehund som er smart, rolig, forsiktig og rolig rundt barn og skal beskytte familien (spesielt barn) mot farer, er denne hunden helt perfekt. Men du vil fort innse at du har skaffet deg en helt usedvanlig empatisk og unik personlighet i familien, som omtrent leser tanker, observerer alt og ser deg i øynene med et veldig forståelsesfullt blikk.

Av og til er han så snill og god at jeg lurer på om mennesker i det hele tatt fortjener at noen er så gode mot oss.

Likes

Comments

  • Instagram
  • Blogkeen
  • Nouw