I dag gikk jeg og familien min opp til et vann i fjellet som heter Vavatn. Det ligger i Hemsedal. Da jeg var liten føltes det som om det tok evigheter å gå opp, men nå tror jeg at jeg bruker under én time faktisk. Jo flere ganger jeg tar turen opp dit, jo kortere virker det som om den blir. Det var, som forventet, utrolig vakkert der oppe. Da vi kom tilbake følte jeg meg så varm at jeg kunne gå rett ut i vannet og bade. Jeg er veldig vandt til å bade i kaldt vann med tanke på at jeg har badet i fjellvann siden jeg var en liten unge, men i dag var det helt ekstremt kaldt. Jeg tvang meg uti vannet uansett, og det føltes kjempedeilig når man først kom uti.

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Sidn jeg har vokst opp så og si midt i skogen, i en liten bygd et stykke utenfor Oslo, så jeg følte at det umulig kunne finnes så fin natur så kort unna Oslo. Tross alt er bylivet den eneste siden av hovedstaden jeg har sett. Helgen tilbragte jeg ved Lutvannet, og jeg ble overrasket over hvor rolige omgivelser som fantes der. Forventningene mine var nokså lave - massevis av folk overalt, bråk og lyden av trafikk ikke langt unna - men det viste seg at det ikke var tilfellet i det hele tatt. Rundt vannet var det nesten ikke folk, kun noen få andre som også teltet og slappet av. Det var så fint der at jeg faktisk kunne godt tenke meg å dra på tur dit igjen.

Akkurat nå er jeg tilbake på hytta. Jeg merker at jeg er et skikkelig hyttemenneske, for jeg kan godt være på hytta i over en uke uten å bli lei. Så lenge jeg får fylt behovet mitt for å fotografere og skrive.

Likes

Comments

I dag har jeg fylt 21 år. Det føles ikke som om jeg er 21 år gammel i det hele tatt for å være ærlig. Det føles som om jeg på en måte fremdeles er et viltert, fantasifullt barn inni meg og har altfor mange rare tanker og teorier om verden som jeg ikke kan ignorere eller skyve vekk. Jeg er voksen i kroppen, men et barn i hodet. Med barn mener jeg ikke at jeg ikke greier å ta avgjørelser, håndtere utfordrende situasjoner eller ta ansvar for egne handlinger - jeg mener barn som i at fantasiverdenen min aldri egentlig forsvinner. Jeg føler jeg lever på en måte i to forskjellige verdener. Den ene er den fysiske virkeligheten rundt oss som andre mennesker også opplever og ser, det er der vi utfører handlinger, møter hverandre, kommuniserer og utveksler informasjon. Den eneste måten jeg føler meg voksen på av og til, er at jeg har lært meg hvordan jeg skal navigere meg rundt og klare meg på egenhånd i den fysiske verdenen. Den andre verdenen er den inni hodet mitt som aldri helt forsvinner. Jeg kan gjøre den utydelig og la den gå i bakgrunnen fordi jeg må konsentrere meg om den fysiske verden rundt meg en stund, men fantasien tar som oftest overhånd på et eller annet tidspunkt. Det høres ut som galskap, men nei, det er bare kreativitet, tror jeg.

Likes

Comments

Jeg fant dette bildet i arkivet mitt. Jeg elsker sånne type hus. Det er kanskje litt merkelig å legge ut, men jeg virkelig elsker arkitekturen og måten dette huset var bygget på. Hvis noen som leser dette bor i dette huset og vil jeg skal fjerne bildet, bare si ifra.

Den siste uka har jeg gjort så mye med venner at jeg husker ikke halvparten engang. Det ble uansett noen bilder utav det. Kirkegården på bildene heter Vår Frelsers Gravlund, og er egentlig et ganske vakkert område i Oslo. Jeg satt der med en venn og drakk vin i går. Jeg har bare vært der to ganger i hele mitt liv, og den første gangen var det fordi jeg og en venninne rotet oss fullstendig bort i Oslo da vi skulle hjem til meg midt på natta.

Likes

Comments

Denne lille fugleungen landet på singelen utenfor huset mitt i dag. Den satt stille og fredelig og så ut til å hvile seg der. Jeg tenkte først at den var skadet, men det virket som om den bare var veldig trøtt og måtte hvile seg. Flere ganger fløy den litt bortover, før den hvilte hodet sitt under vingen for å sove. Den virket veldig ung, så kanskje den ikke var klar over hvor farlig det kunne være å hvile slik på bakken. Kan hende moren ikke hadde fått oppdratt fugleungen sin godt nok, og det er ikke umulig at fugleungen ikke klarte å finne veien tilbake. Men den var i full stand til å fly, heldigvis.

Den var heller ikke det spor redd oss mennesker, og vi kunne gå ganske nærme uten at den brydde seg om det. Jeg tror man skal være ganske forsiktig med å nærme seg, men jeg klarte å komme ganske nært for å ta bilder av den lille skapningen. Vi var nødt til å dra rett etterpå, og da vi kom hjem var den helt borte. Jeg håper fuglen har det bra nå. Vi vet iallfall at katten vår ikke har fått tak i den, for han lot vi være inne mens vi var borte.

Likes

Comments

Jeg er endelig på bedringens vei, men jeg er ennå ikke helt frisk. Denne helgen blir jeg hjemme bare for å slappe av, kanskje går jeg en tur i skogen i løpet av ettermiddagen. Jeg virkelig hater å være syk, så jeg tar ikke sjansen på å få tilbakefall ved å dra inn til byen eller møte venner akkurat nå.

Det er helt nydelig vær ute, og jeg skulle ønske jeg kunne bade i innsjøen like ved der jeg bor. Jeg er et veldig typisk vanntegnmenneske, så jeg virkelig elsker å være i vannet - spesielt havet. Innsjø og hav gir meg to forskjellige følelser når jeg tenker meg om. Innsjø føles mystisk, mørkt og nesten litt magisk ut. Jeg føler det ligger noe på bunnen av innsjøen og gjemmer seg, noe som ikke ønsker å bli oppdaget. Havet gir meg en følelse av nostalgi, eventyr og reise. Jeg får lyst til å reise ut til fjerne land og kyster og oppdage nye ting. Da jeg var liten elsket jeg å sende flaskepost, og jeg sendte flere over mange år. Lurer på om noen i et annet land har funnet noen av dem. Kanskje jeg skal sende en ny flaskepost neste gang jeg er ute på havet. Det jeg assosierer mest ved havet er kommunikasjon. Havet forflytter seg rundt og fører ting og informasjon med seg på flere måter. Og vi kan fortelle så mye om jordkloden bare ved å se på havet vårt.

Likes

Comments

Akkurat nå ligger jeg i senga og føler meg kjempesyk. Jeg begynte å bli sår i halsen på søndag kveld etter en lang helg med fest og venner, og på mandag kveld begynte jeg virkelig å bli syk. Nå har jeg ligget i senga helt siden da og bare venter på å bli frisk. Jeg virkelig hater å være syk, for jeg har så mye jeg har lyst til å gjøre at følelsen av at jeg bare ligger her er nesten uutholdelig. Jeg ligger og tenker på alt annet jeg kunne gjort. Gått tur i skogen, vært med venner, møtt nye mennesker, malt ute i naturen... jeg kan selvfølgelig male her hjemme, men akkurat nå har jeg vondt i hele kroppen og klarer såvidt å sitte foran dataskjermen. Hodet mitt dundrer av hodepine hvis jeg ikke tar paracet.

Disse bildene ble tatt bare en halvtime før jeg dro til Tønsberg i helgen, så jeg har ikke engang rukket å få sett på dem før i dag da jeg orket å dra frem min eldgamle Mac. Den er snart 7 år gammel tror jeg.

Katja og jeg planlegger faktisk å dra på tur til Moskva i høstferien i år. Det jeg har aller mest lyst til er å fotografere russiske bygninger og alt annet jeg kommer over som jeg finner vakkert eller interessant. Jeg har følt en dragning til den byen i mange år uten å kunne forklare hvorfor. Da jeg var liten syntes jeg bygningene og bare navnet Moskva var kjempefascinerende. Jeg er så spent at jeg til og med har funnet ut når høstferien for HiOA er i år (uke 40) og hvor mange dager det isåfall blir til vi reiser. 91 dager. Jeg gleder meg. Jeg er et sånt type menneske at jeg elsker å planlegge fremtidige ting, samtidig er jeg veldig impulsiv og spontan og kan gjøre ting helt på sparket. Siden eksamen var overstått i mai har jeg reist mye rundt og vært veldig travel, så travel at jeg helt ærlig ikke husker halvparten av hva som har skjedd. Som sagt elsker jeg å ha ting å se frem til, jeg elsker å reise og planlegge ting ned til den minste detalj. Ofte har jeg en form for visjon for hvordan ting skal bli. Jeg har allerede en visjon om turen til Moskva og hva vi skal gjøre - jeg ser til og med for meg hvilke mennesker vi kommer til å møte, prøver å se for meg hvem de er, hvordan de er, hva de heter, hvordan de tenker... jeg har alltid gjort det. Dagdrømt meg helt vekk.

Likes

Comments

Jeg har ikke brukt farger ordentlig siden jeg var noe rundt 11 år gammel. Da jeg fylte 11 ble jeg med én gang inspirert av mørkere stil og begynte å kle meg i kun svart så ofte jeg kunne. Jeg har gått i svart hver eneste dag siden jeg var 11 år gammel. Det har vært noen få dager i løpet av disse 10 årene at jeg har prøvd å gå i et plagg med farge på seg, men hver eneste gang jeg har prøvd har jeg blitt så ukomfortabel at jeg har tatt det av nesten med én gang og gått rett tilbake til sort. Fargen sort har alltid vært en trygg og sikker farge for meg. I den fargen har jeg følt at jeg har kontroll på meg selv og livet mitt. Jeg har følt meg trygg i sort. I sort kan jeg gjemme meg vekk fra omverdenen og ikke tenke på virkeligheten. Og alt ser så mye penere i sort også.

I går fant jeg plutselig en rød topp i en klesbutikk. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det, det var på en måte en helt underbevisst handling at jeg tok den med meg i min størrelse og gikk til prøverommet for å prøve den. Da jeg tok den på meg, så jeg plutselig helt annerledes ut enn jeg pleier. Øyenfargen min ble sterkere, og jeg fikk et helt annet uttrykk over meg hvis det gir mening.

Jeg vet ikke om jeg kommer til å begynne å bruke flere farger med én gang, men jeg føler at jeg definitivt kan gå med rødt. Jeg endte opp med å kjøpe den røde toppen og har den faktisk på meg akkurat nå. Det er fryktelig uvant å gå i en farge - spesielt en så sterk en. Jeg føler at det vil ta litt tid før jeg føler meg helt komfortabel med dette, spesielt blant andre mennesker. Å gå i denne fargen føles faktisk akkurat ut som om jeg står i et rom fylt med mennesker, der alle er musestille og stirrer på meg mens jeg står og skriker høyt. Gir det mening? Det er samme følelse jeg har når jeg går i en sterk farge som rødt, fordi jeg har blitt så vant til å kun gå i svart de siste 10 årene.

Jeg vet ikke hva det blir til; om jeg kommer til å begynne å gå mer i farger eller holde meg til sort og blande inn bittelitt farger her og der av og til. Vi får se hva som skjer, men akkurat nå er jeg mer enn nok utfordret av meg selv mentalt med å øve meg på å gå med denne røde toppen - og litt hvitt i ny og ne.

Likes

Comments

  • Instagram
  • Blogkeen
  • Nouw