"Bøker! Var det noen som sa bøker?!" Dette er min reaksjon hver gang jeg hører noen nevne ordet "bok" eller "bøker". Jeg har elsket å lese helt siden jeg lærte alfabetet, og opp gjennom årene har jeg opparbeidet meg en lang, lang liste over bøker jeg har lest. Ikke alle har vært særlig gode, men det er noen som har blitt igjen inni meg og som jeg har tenkt på i forskjellige situasjoner. Man lærer så utrolig mye av å lese bøker, langt mer enn mennesker som ikke leser bøker skulle trodd. Jeg lever av den oppfatningen at gjennom å lese bøker kan man opparbeide seg både kritisk tenkning, empati og større menneskelig forståelse. Man kan også lære mer om det å være et menneske og hvordan det har vært å være menneske opp gjennom tidene. Bøkenes verden er åpen for alle, men ikke alle ser hva den er verdt. I bøker finner man hundrevis av år med kunnskap, følelser, tanker og opplevelser. For meg er bøker ikke bare dette, men også det som redder meg fra virkeligheten når jeg har behov for en pause. Jeg føler også at ved å lese blir livet med ett langt mer innholdsrikt. Jeg har alltid elsket å ha små "leker" i hjernen min, at jeg forestiller meg ting og dagdrømmer nesten hvor enn jeg er. Enten jeg er på jobb, på toget eller noe lignende, så kan jeg dagdrømme, skape nye fortellinger og komme på nye ideer.

Jeg har hele livet hatt en indre fortellerstemme som beskriver alt som skjer rundt meg og inni meg som om det var i en roman.

Jeg er klar over at det høres merkelig ut, men det har jeg opplevd hele livet så lenge jeg kan huske. Det har alltid vært en stemme inni hodet mitt som bare elsker å skildre, fortelle, forklare og utrede om alt som foregår inni hodet mitt og i verden utenfor meg selv. Har du noensinne følt at du er hovedpersonen i en roman eller en film? Sånn har jeg følt det så lenge jeg kan huske iallfall. Det er rart å tenke på.

Uansett så tenkte jeg at i dette innlegget kunne jeg skrive ned mine topp 10 favorittbøker. Alle bøkene er i helt tilfeldig rekkefølge av den grunn at jeg har store vansker for å bestemme meg for kun en bok på førsteplassen. De fleste bøkene er også i forskjellige litterære sjangre (men alle er romaner). Her kommer de!

Matilda av Roald Dahl

Matilda var en av de aller første "tykke" bøkene jeg leste som barn. Jeg fant den på biblioteket da jeg var 7 år gammel, og likte bildet på omslaget så godt at jeg bestemte meg i det øyeblikket å lese den på egenhånd. Jeg husker fremdeles at den dagen jeg stod i kø for å låne den fra skolebiblioteket, var det flere barn som sa til meg at jeg aldri ville klare å lese den ut. De tok feil. Jeg leste den ut, og jeg ble helt forelsket i den. Matilda er en meget morsom, meget vakker bok. Den handler om en liten jente ved navn Matilda som har to usle foreldre som aldri bryr seg om henne, og de legger ikke engang merke til at hun er et geni. Fra altfor tidlig alder er hun allerede i stand til å både lese, skrive og regne i en rasende fart.

The Neverending Story av Michael Ende

Jeg tror de aller fleste barn født på 90-tallet har sett filmen til denne boka på TV en eller annen gang gjennom årene. Husker du en diger, rosa hundelignende skapning og en liten gutt som satt på ham mens de fløy rundt? Det var den filmen, og den store rosa hunden var ingen hund, men en lykkedrage. Dette er en veldig kjent barnebok som handler om en liten gutt ved navn Bastian. Han elsker å lese, og han blir ertet på skolen av guttene i klassen fordi han er annerledes. En dag finner han en eldgammel, tung og mystisk bok i en skomakerforetning og bestemmer seg for å ta den med seg for å lese den. Det han ikke vet, er at boka vil dra ham inn i en helt annen verden som det kan bli vanskelig å komme ut av.

Odisbarn av Siri Pettersen

Dette er den første, og etter min mening den beste, boka i serien Ravneringene av Siri Pettersen. Siri Pettersen er en norsk fantasyforfatter som debuterte med noe av den beste norske fantasyen jeg noen gang har lest. I 2013 kom boka brått ut i butikkene, og jeg så på omslaget at dette ville være en bok jeg kom til å like. Jeg hadde fullstendig rett - Odinsbarn er en solid bok for både barn, ungdom og voksne som fortsatt har fantasien i seg. Historien begynner med Hirka, som lever som halelaus i en verden der alle har haler. Jeg vil ikke spoile for mye, men jeg kan fortelle deg at historien handler mye om annerledeshet, å føle seg som en outsider, å finne sin plass i verden og vennskap.

Jeg elsker denne serien, og jeg håper så inderlig at Pettersen vil utgi flere bøker, for jeg kommer til å kjøpe dem med en eneste gang jeg ser det.

Forbilde av Sophie Elise

Jeg kan med hånda på hjertet si at denne boka fikk meg til å ta til tårene. Og jeg lurer så fryktelig på hva forsideordene kan bety! Jeg har ennå ikke funnet det ut, og jeg tviler på at forfatteren vil fortelle det til oss. Sophie Elise skriver ærlig og direkte om sine egne, personlige opplevelser og den smerten hun har gjennomgått for å bli den hun er den dag i dag. Jeg relaterte til flere aspekter ved boka og følte at hun beskrev akkurat hva jeg følte i noen situasjoner. Denne boka anbefales til alle unge mennesker som liker å lese, og som er opptatt av hvem de er og hvor de tilhører. Både gutter og jenter, eller de som ikke helt vet hva de er.

Ringens brorskap av J. R. R. Tolkien

Å lese Tolkien er ikke for alle. Tolkien er for de som elsker magi, eventyr og fantasi - og man bør helst være glad i å lese langt og lenge om gangen. Det er vanskelig å anbefale Tolkien til alle og enhver nettopp fordi disse bøkene ikke er for alle og enhver. Likevel tok jeg med den boka i Ringenes herre-serien som jeg personlig mener er den aller beste av dem. Det er her reisen begynner. Jeg tror ikke det er så mye å fortelle om, for å skrive at boka handler om at en liten hobbit prøver å ødelegge en ondskapsfull ring er nesten som å ikke berøre overflaten av hva Ringenes herre handler om engang.

Noen bøker er rett og slett for nerdete til å anbefale videre. Men poenget mitt her er at jeg elsker den av hele mitt hjerte, og jeg kommer til å lese den igjen og igjen, helt til jeg blir gammel og dør.

Dracula av Bram Stoker

Dette er en eldre roman som handler om den tradisjonelle vampyren. Dracula lever i en gammel borg i Transylvania, og Jonathan Harker reiser på besøk til ham for å gjøre foretninger. Fullt uvitende overnatter han i borgen, og innser etterhvert at han er fanget og befinner seg i sitt verste mareritt.

Dette er en gammeldags og tradisjonell dagbokroman som ikke kan anbefales til en som har lett for å kjede seg. Språket på engelsk er litt gammeldags og det krever gode engelskkunnskaper for å kunne forstå det man leser. Jeg ville nok anbefalt denne til spesielt interesserte, gjerne unge voksne eller eldre - til tross for at jeg begynte å lese denne da jeg var 13 år gammel. Jeg blir alltid nostalgisk hver gang jeg leser den.

Harry Potter and The Half Blood Prince av J. K. Rowling

Jeg skulle gjerne hatt alle Harry Potter-bøkene i denne listen, men jeg bestemte meg for å velge ut den ene boken jeg alltid har likt best. Det var utrolig vanskelig, men jeg klarte å lande på Halvblodsprinsen. Det kan hende at jeg vil skifte mening om en time eller to, men det får så være. Jeg synes denne boken er den beste av alle fordi det var den som på meg føltes nesten mørkest og mest mystisk. Det føltes som om det var stille før stormen (den siste boka i serien), og det lå en tung og mørk atmosfære over det hele. Grunnen til at jeg liker denne bedre enn den siste boka er fordi vi er i Hogwarts her.

Det er egentlig ikke noe poeng i å forklare hva boka handler om, alt jeg har å si er at hvis du ikke har lest Harry Potter, så må du gjøre det nå!

Anne Franks dagbok

Denne boken leste jeg for første gang da jeg var cirka 9-10 år gammel. Jeg elsket den fra første øyeblikk, og jeg relaterte så utrolig mye til Anne at jeg skulle ønske hun var min bestevenn i virkeligheten. Men mens jeg leste, følte jeg likevel at hun var en av mine beste venner, og jeg følte at vi kjente hverandre. Mange vet allerede hva boka handler om, men jeg kan likevel forklare kort: Det handler om en ung jødisk pike ved navn Anne. Hun lever med familien sin i Berlin, helt til de blir nødt til å flykte i skjul for tyskerne under 2. verdenskrig.

Denne boken kan leses av mennesker i alle aldre som er i fysisk stand til å lese noe over tid. Det er en bok man tenker på i årevis etter at man har lest den. Barn har ingen problemer med å forstå den, og voksne finner den langt ifra barnslig, men opplysende.

The Metamorphosis av Franz Kafka

Dette er en ganske berømt bok av den berømte forfatteren Franz Kafka. Kafka skrev mange noveller og romaner med surrealistiske trekk. Boken handler om en ung mann som en dag våkner opp, og finner ut at han har blitt til en kakerlakk. Familien hans mater ham inne på soverommet hans mens de prøver å finne ut hva de skal gjøre. Hele opplevelsen mens man leser boken er merkverdig og underlig.

Denne boken anbefaler jeg til alle dere som er fascinerte og liker å lese fascinerende og merkelige bøker. Jeg elsket den, iallfall.

Blog using your mobile phone - One of the best blogging apps on the market - click here!

Likes

Comments

Jeg elsker å lese, og litteratur har alltid vært en stor og viktig del av livet mitt. Tidligere har jeg for det meste publisert bilder og personlige tanker på denne bloggen, men nå tenkte jeg å skrive en liten, men ikke avansert, bokanmeldelse av en bok jeg leste ut i går, nemlig Geralds lek av Stephen King. King har mange trofaste lesere, men jeg har fått en følelse av at Geralds lek er en av hans mindre kjente bøker. Jeg gjetter meg også til at man enten vil finne den kjedelig og langsommelig, eller fullstendig oppslukende på den måten at man ikke greier å legge den fra seg før man har lest den helt ut. Likevel er den ikke noe mindre god i mine øyne. Tross alt er ikke en boks kvalitet basert på hvor godt likt den er av allmenheten. Jeg vil gå så langt som å si at denne boken fikk meg til å føle meg både skremt, oppslukt, kvalm og fascinert - gjerne alt dette på samme tid.

For bare noen år siden kom jeg over denne boken nede i kjelleren i barndomshjemmet mitt, og jeg syntes tittelen virket uhyre spennende. Det lå noe veldig mørkt over den. Dessverre tror jeg ikke at jeg var mentalt rede til å lese boken, ikke av mangel på modenhet eller litterær forståelse, men kanskje tålmodighet. Dessuten var det (og er fremdeles) altfor mange andre bøker jeg holdt på med eller hadde planer om å lese, så denne ble satt på vent helt frem til i går. Jeg leste ut boken på en dag, ikke fordi den er kort, men fordi jeg er en rask leser. Det betyr dog ikke at jeg nyter bøkene mindre, tro meg - jeg elsket denne boken og klarer fortsatt ikke slutte å tenke på den konstant. De underlige og mørke scenene spinner fortsatt rundt i hjernen min, og jeg går igjen og igjen gjennom alle de emosjonelle og traumatiske prøvelsene Jessie gikk gjennom.

Geralds lek handler om en kvinne ved navn Jessie. Hun er 39 år og gift med en advokat ved navn Gerald. Forholdet deres er tilsynelatende alminnelig, men sannheten er at Gerald ikke greier å tennes av Jessie med mindre hun er lenket med håndjern eller bundet i hendene på en eller annen måte. De bestemmer seg for å ta en hyttetur oppe ved et svært folketomt sted midt i oktober, langt utenfor sommersesongen. Jessie lenkes til senga, men hun ombestemmer seg rett før det store skal skje. Gerald nekter å høre på henne og later som om han tror sinnet hennes bare er en del av leken.

Jeg skal ikke røpe for mye, men på en eller annen måte greier Jessie å havne i følgende situasjon: Gerald ligger død på gulvet, og hun er lenket med begge hender til en seng, helt alene på et gudsforlatt sted. Ingen kan høre henne, ingen kan se henne og ingen kan hjelpe henne.

Jeg føler dette er en bok som aldri kommer til å slippe helt tak i meg, og bildene jeg fikk mens jeg leste føles som om de for alltid vil være klistret til hjernen min. Mens jeg leste følte jeg at jeg faktisk var Jessie, så oppslukt ble jeg. Alt hun følte, følte jeg, og alt hun opplevde, gikk veldig inn på meg. Denne boka er nok ikke for de som ikke liker å lese om groteske detaljer. Mens jeg leste var jeg både mektig fascinert, men også kvalm av de tingene som hendte, hvis det gir mening.

Naturligvis er det ikke en sjelden følelse å bli helt fullstendig oppslukt av en bok man leser, men denne boka var det noe merkverdig spesielt med som gav meg et uvanlig sterkt inntrykk. Du vet ei bok er god hvis man må lese den om igjen, ikke greier å slutte å tenke på den og den påvirker deg emosjonelt, eller hva?

King skriver lekende lett, og språket (jeg er ikke den første som har omtalt det som dette) er muntlig og direkte, men på en eller annen måte greier han å fange menneskets innerste, dypeste frykt og gjøre det til noe man kan ta og føle på. Frykt er drivkraften i denne boken, og følelsen av å være fullstendig, totalt hjelpeløs i en helt forferdelig situasjon. Jessie er maktesløs i fangenskap, og alt hun har er overlevelsesinstinktet. Boken får deg også til å måtte vri hjernen for å finne en løsning på situasjonen. Det er vanskelig å forestille seg hvordan Jessie skal klare å overleve og slippe fri fra fangenskapet Gerald satte henne i.

Mens vi er med Jessie i hennes hjelpeløse situasjon, får vi også et dypt innblikk i hennes fortid, oppvekst og emosjonelle natur. Det vi får vite, forklarer en god del om hennes nåværende situasjon i bokens nåtid. Denne boka handler ikke bare om en kvinne fastlåst til en seng, men også fastlåst til fortidens traumer, misbruk og lidelse i stillhet.

Denne boka anbefales ikke hvis du er ute etter noe ala Fifty Shades. Bokas tittel fremstår som grotesk etter at man har fullført den. Jeg vil heller ikke anbefale denne boka til det type menneske som aldri har opplevd følelsen av å være fascinert av mørke ting.

Den er nok et av Kings minst anerkjente verk, men den har etterlatt seg så mange følelser og tanker i meg. Jeg gir den full pott og terningkast 6.

Likes

Comments

I have been going through a hard time lately. Feelings of emptiness, betrayal and grief. It feels strange; knowing that a person you once thought you know the most in the whole world, turned out to be someone you can't even recognize. It feels like you never knew them at all, because they lied to you so many times you don't know who they truly are. Anything they ever said to you, feels now like a simple lie. You no longer know which parts of them were real and false, and so they become strangers to you.

I often experience feeling estranged and alienated from the humans around me. Sometimes I don't even feel human like them..

Likes

Comments

Åååh, som jeg elsker høstfarger. Jeg kler meg kun i sorte klær, men høstfarger er så ufattelig vakkert. Jeg gikk ut en tur i går og tok bilder av alle de fine trærne jeg fikk øynene på.

I dag består hele dagen av skole og noen ærender. I kveld får jeg besøk av en venninne. Merker at jeg allerede gleder meg til det er helg igjen.

  • 127 readers

Likes

Comments

Nå har jeg endelig flyttet. Jeg elsker det nye rommet mitt! Det ligger veldig sentralt i byen og har store, vakre høsttrær utenfor. Jeg bor høyt oppe i bygningen og elsker det. Det er høyt under taket, et stort vindu og hvitt, gammelt tregulv. Jeg elsker helt hvite rom. I dette rommet har jeg også noe jeg aldri har hatt tidligere; vinduskarm med bred kant. Det virker kanskje rart for andre, men jeg synes dette er helt enestående. For første gang kan jeg sitte i karmen og lese, eller stable bøker og andre gjenstander i karmen. I dag morges våknet jeg med utsyn til oransje trær, og jeg elsker det. Trær er så vakre.

Denne delen av rommet mitt er en gammeldags peis i et lite hjørne. Det negative ved det er at det spiser opp litt plass, men jeg elsker viben det gir til rommet. Det føles litt nostalgisk. Jeg har brukt det som et sted å oppbevare noen av bøkene mine på (midlertidig). Det jeg forestiller meg er at speilet, stearinlysene og noen malerier skal få bli der.

Jeg er langt ifra ferdig med rommet. Jeg har egentlig aldri innsett hvor mye unødvendig jeg faktisk har av klær og ting. Jeg tror jeg kommer til å selge noen av klærne mine og kaste en god del av ting jeg aldri bruker lenger. Jeg mangler fremdeles kommoden min (jeg skal fjerne et skap som står her fra før av), bokhylla mi og klesstativet. Jeg gleder meg til å henge opp favorittplaggene mine på klesstativet. Akkurat nå er favorittplagget mitt tyllskjørtet i bildet ovenfor. Jeg føler meg litt som om jeg er i et eventyr i det.

Likes

Comments

Jeg er helt forelsket i velvetplagg. Jeg har allerede noen få plagg fra før, men her har jeg samlet noen få favoritter jeg fant som jeg skal ønske meg i fremtiden.

1 HER | 2 HER | 3 HER | 4 HER | 5 HER | 6 HER

Ugh, jeg liker ikke søndager. Skal prøve å legge meg tidlig i kveld (tidlig som i før midnatt). I morgen er det skole, før jeg jobber resten av uka. Bare én uke og to dager til jeg flytter til den nye leiligheten! Gleder meg så utrolig til å innrede rommet mitt. Håper jeg kommer overens med de andre i kollektivet - men det gjør jeg nok helt sikkert.

Likes

Comments

​Jeg elsker høsten. Høsten er en av de vakreste årstidene. Egentlig har alle årstidene noe vakkert over seg, men høsten ligger det en veldig nostalgisk og underlig følelse ved. Iallfall for meg. Hver høst føler jeg meg nostalgisk og faller tilbake til gamle minner som har blitt uklare og tåkete med årene. Høsten får meg alltid til å drikke veldig mye te, lese mange bøker, bla gjennom utgamle tegninger og gå turer i skogen. Eller, siden jeg bor i Oslo nå, blir turene tatt i parken istedenfor.

Å bo i Oslo versus å bo på bygda (der jeg vokste opp), er veldig annerledes fra hverandre. I Oslo virker livet mye enklere i form av at matbutikken er like ved, folk flest kjenner hverandre ikke selv om de er naboer og det er lite tilgang til "skikkelig" skog. Samtidig er alt vanskeligere med tanke på boligpriser og arbeidsmarked. Jeg tror også at man kan bli mye mer ensom av å bo i en by... Jeg slet mye med ensomhet og andre ting da jeg var i tenårene. Noen av de problemene har jeg fremdeles, men til tross for at jeg bor i Oslo, er jeg bedre nå enn før på det psykiske planet. Noe av det tror jeg har noe å gjøre med mitt store behov for individualitet og uavhengighet.

Som tenåring følte jeg meg veldig fanget på hjemstedet mitt. Jeg følte at jeg ikke klarte å være meg selv blant menneskene jeg gikk på skole med. Det var et veldig "lukket" miljø på den måten at alle kjente alle, alle visste - eller trodde de visste - alt om hverandre. Å leve i et sånt miljø uten egentlig å føle at noen kjenner deg eller du kjenner dem, å være alene med nesten ingen venner i et sånt miljø, føltes både ensomt og tungt. Nesten trykkende, som om man blir kvalt. Jeg var raringen, eller freaken, på ungdomsskolen. Alle syntes jeg var veldig rar og annerledes. Jeg hadde også et veldig sterkt behov for å være annerledes. Jeg hatet tanken på å innfri andres forventninger fra meg. For meg føltes det som positiv bekreftelse å være raringen på skolen, for da følte jeg at jeg ikke var som de andre. Da følte jeg at jeg fikk bekreftet at jeg var bare meg selv, og ingen andre.

I byen bor jeg alene, jeg tilbringer tid med mennesker jeg bryr meg om, og som også bryr seg om meg. Jeg trenger ikke tilbringe tid med mennesker som ikke har en positiv innflytelse på meg lenger. Jeg bruker tid på mine egne hobbyer. For meg er det å bo i byen forbundet med uavhengighet fra andre.

Men denne helgen er jeg i hjembygda mi, sammen med familien min. Jeg har savnet dem, og jeg har savnet skogen. Er det én ting jeg alltid kommer til å savne ved dette lille stedet, er det naturen. Parken i Oslo er ingenting i forhold til naturen her.

Likes

Comments

I found a bunch of old drawings when searching for something among my old diaries. Some of my drawings are inspired by strange dreams and nightmares I have had the past years. I miss drawing; I used to draw almost every day for many years, but lately I have been busy with other things. I want to pick up both drawing and painting again. Creating art gives me inner peace.

Likes

Comments

Jeg har lest Ringens Brorskap flere ganger. Halvveis til To Tårn har jeg også kommet, men ikke før nå har jeg fullført hele Tolkiens verk. Reisen har vært langt kortere enn jeg forventet - men den var enda mer følsom denne gangen. I dag på vei hjem fra jobb bladde jeg meg fram til siste side i Atter En Konge, og da jeg lukket den tunge boka i fanget, følte jeg meg både tom, glad og trist på samme tid. Hvordan det går an å føle alt dette samtidig, er for meg vanskelig å beskrive.

En underlig følelse fikk jeg av å fullføre verket, og jeg innså hvor merkelig den verden jeg lever i akkurat nå, egentlig er. Mennesker som haster og traver avsted. Vi lever gjennom mediene, gråter i det skjulte, tar selfies og sluker opp materielle goder. Vi lever i en veldig merkelig verden. En helt annerledes verden er det å finne i bøkene, og det føles godt å synke inn i dem for en stund. Da kan verdenen utenfor glemmes, om så bare for noen øyeblikk. Større lykke enn den jeg har funnet i bøkenes verden, har jeg aldri greid å finne noe annet sted.

Men i den virkelige verden rundt meg nå, gleder jeg meg til å flytte til den nye leiligheten og møte nye mennesker. Gleder meg til å bli ferdig med skolen, gleder meg til å lese flere og flere bøker. Og gjett om jeg en dag vil åpne Ringenes Herre, og nok en gang ta del i Frodo og Sams lange reise.

Likes

Comments

Jeg fikk leiligheten! Akkurat nå føler jeg meg utrolig glad og spent. Jeg gleder meg mest til å innrede rommet mitt. Jeg ser for meg veldig mange grønne planter og flere krystaller og magiske stener. Rommet, og leiligheten, har ganske stor takhøyde og store vinduer. Rommet mitt er helhvitt, og det elsker jeg. Da er det enklere å legge stilen min inn i rommet. Dessuten ligger leiligheten mye nærmere Oslo sentrum enn der jeg bor akkurat nå. Jeg kommer til å legge ut bilder av rommet når jeg er ferdig. Jeg vet ennå ikke når jeg kommer til å flytte inn, men det aller seneste jeg flytter inn blir den 1. november.

Jeg har aldri bodd i kollektiv før. I den nye leiligheten kommer det til å bo alt i alt fem personer, og jeg er veldig nysgjerrig på hvordan det vil gå. Helt ærlig tror jeg at det vil gå kjempefint. Jeg savner egentlig å ha mennesker rundt meg, men samtidig beholde privatlivet mitt. Det er det jo mulighet for i den leiligheten, da rommene vi har er ganske store, mens kjøkkenet vil fungere som et sosialt sted. Jeg snakket allerede med tre andre personer som var på visningen i går, og vi fant ut at skulle vi ende opp i samme kollektiv sammen, så kunne vi godt tenke oss å for eksempel ha én til to faste dager i uka der vi alle lager og spiser middag sammen.

Jeg gleder meg! Og spesielt til å innrede og ta bilder, heh.

Likes

Comments