Malingen av huset går virkelig fremover. Vi begynte mangdag for en uke siden og nå er vi nesten helt ferdige, og vi har til og med malt TO størk! Noen ganger er jeg glad vi ikke har så veldig stort hus, og dette er en av de gangene.
Jeg er den eneste som tør å gå helt til topps i stigen og helt opp til taket av huset, så det er jeg som har tatt jobben helt øverst. Men mannen og de to eldste barna våre har også malt en god del. 

Slik ser det ut når jeg jobber i høyden. Noen jobber og noen kiser seg på bakken.

I morgen blir vi helt ferdige. Og da har vi brukt totalt 6 dager og nesten 40 liter maling. Det har kostet ca 4500 kr å male huset vårt to strøk. Det synes jeg er veldig bra!

Det skal bli godt å være ferdig. Vi har vært ganske slitne. Det er en tung jobb å gå opp og ned av stigen og også å stå på stigen. Det er rimelig godt å legge seg om kvelden.

Jeg gleder meg til å nyte resten av sommeren med nymalt hus. Det er mange andre ting jeg har planer om å gjøre også:)

Er ikke mannen min heldig som kunne ligge på gresset å kose med den fine lille gutten vår?!


Klem, Linda

Følg oss gjerne på Facebook!



Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Hei dere!

Håper alle koser seg nå i sommer. Vi har hatt noen deilige dager denne uken. Og så håper jeg dere husker på å høste rabarbraen. Visste dere at den skal høstes/brukes rundt st. hans? Dette fordi det etter dette dannes mye syre. Vel, ett eller annet sånt, det lærte jeg da vi hadde besøk av "Bønder i by?n".

Her skal dere få oppskrift på noen kjempegode sommermuffins der dere kan bruke rabarbraen!

Ca. 20 muffins:
50 g. smør eller margarin
2 egg
2 dl sukker
3 dl hvetemel

2 ts bakepulver
1 dl melk

Smelt smøret/margarinen.
Visp egg og sukker til eggedosis.
Bland bakepulveret i melet,
og bland inn eggedosisen.
Tilsett smøret og melken.
Rør sakte til røren er jevn.

Ta bort skallet på rabarbraen og skjær dem i små biter, ca 1 cm. Du kan bruke så mye eller lite du vil, jeg liker å ha litt mye rabarbra.

Jeg legger noen, ca 4-5 biter rabarbra i bunnen av muffinsformene, heller på røren til ca halvfull form, og etterpå putter jeg 1-3 rabarbrabiter på toppen også.

Husk at om du bruker papirmuffinsformer så bruk to dersom du ikke har de i en form, ellers detter de utover.

Stekes ved 200 grader i ca 10-12 minutter på nederste rille.

Smørkrem:
225 gram smør/margarin
500 g melis
1-3 ss melk
1 ts vaniljeekstrakt/1,5 ts vaniljesukker


Pisk smøret lenge og vel før du tilsetter de andre ingrediensene.
Tilsett ønsket farge.

Jeg synes det fort kan bli litt for søtt med mye krem på. Derfor lager jeg bare en liten rose på muffinsene og pynter med en liten pyntegreie. Men det trenger man jo ikke, det var bare noe jeg hadde. Kan pynte med rips, bringebær, blåbær, jordbær, eller hva man har.

Disse muffinsene er en vinner! De er det beste muffinsene enkelte har smakt. Den syrlige rabarbraen i de søte muffinsene er bare helt unikt! Selve muffinsrøren gir myke og saftige muffins!

Dette er perfekte muffins til sommerpartyet!


​Ønsker alle en fin sommer videre! 

Klem, Linda

  • 873 lesere

Likes

Comments

Vår fantastiske Eskil-gutt er 6 år i dag!

Det ble pannekaker til frokost og så har han bestilt en Oreokake i dag, og det skal vi nok klare å fikse.

Han skal også få presang i dag!

Disse seks årene har igrunn bare vært en eneste lang og deilig kos. Eskil er kul, morsom, snill, hjepsom, sterk og talentfull.

Vi er så glade for at han er vår. Verdens beste Eskil-gutt!

Han er nr seks i søskenflokken og alle digger ham!

I dag skal vi sørge for at han har en kjempefin dag. For når man blir seks år er bursdag en stor ting! Det blir en større feiring på lørdagen med hele vår utvidede familie.

Gratulerer med dagen fantastiske Eskil!








9700D13B-41ED-407A-B1E98B396E21827C-AB8F98F8-6138-497B-8BEC15D2E027939E


Klem Mamma!

Likes

Comments

Det er så deilig å bli kvitt søppel! I lang tid har vi samlet søppel i en stor haug på siden av huset, skjermet av noen busker. Men NÅ er det borte! Hurra!!!!


Jeg synes det er morsomt å stappe inn i bilen, for jeg får er så flink til å stappe og plassere og får plass til så utrolig mye.

Og i dag fortsetter husmalingen.

Det blir såååå fint!





​Hva slags prosjekter holder dere på med i sommer? 


Linda

Følg oss på Facebook!



Likes

Comments

Hei dere!

Nå har jeg tatt med meg mann og barn og flyttet bloggen min til den nye og kule plattformen Nouw. Så fra nå av vil dere finne bloggen her.

Dere vil fremdeles få kunne lese om de morsomme og søte barna våre og den kule mannen min og ting og tang som foregår i livet vårt, som nå. f,eks, som vi holder på å male huset vårt:) 



Bloggen vil se litt annerledes ut. Jeg jobber fremdeles med desigenet, så den kommer kanskje til å forandre seg litt den første tiden til jeg føler jeg har "landet" på noe jeg liker. Jeg prøver meg frem litt.

Men dere vil selvfølgelig få alle innleggene servert på Facebooksiden min som vanlig.

Alle de gamle innleggene er her fortsatt.

Jeg ønsker alle gamle og nye lesere hjertelig velkommen til den "nye" bloggen min her på Nouw.


 Hjertelig hilsen Linda







4C98CBA9-FFEE-4A54-B371B7E1FF312B60-D8A7DE49-F576-40FB-B4DD185232CF6624



Likes

Comments

Foran i bilen sitter mannen, jeg og Silje på 16 år. Silje er avhengig av musikk så hun styrer sangene fra sin mobil som vi alle hører på. "I wanna show how proud I am to be yours, I Wanna look good for you, I wanna look good for you. Fix my hair, do my nails.....bladi bladi....." Omtrent sånn gikk en av sangene. Dan hørte ikke helt hva dama sang i sangen, så da forklarte jeg det for ham: -Hun synger at hun vil vise hvor stolt hun er for å være dama til typen sin, så hun vil se bra ut for ham. - Hun har kanskje ikke barn hun da. OJ! Hvordan skulle jeg tolke det da? - Hun synger liksom at hun vil fikse håret og ha på fine klær og sånn da, sa jeg samtidig som jeg kjente at jeg ble såret og fornærmet. En liten flue begynte å forvandles til en elefant! For hva mente han med "hun har kanskje ikke barn hun da"? Betydde det at jeg som har fått barn ikke ser bra ut, at han ikke synes jeg ser bra ut, men ønsket at jeg gjorde det. Mener han at kroppen min er estetisk ødelagt? Og at de som har fått barn, eller de som er preget av å ha fått barn, ikke trenger å gjøre seg bryet med å prøve å se bra ut for typen sin fordi de har jo fått barn, så de ser ikke bra ut lenger uansett. Jeg ble helt mutt og sur og lei meg. Jeg hatet kroppen min akkurat da. Han minnet meg på at jeg ikke lenger har den faste, flate og fine magen og trente kroppen jeg en gang hadde. Ja, at jeg ikke er noe fin lenger. Jeg kunne se fin ut jeg. Jeg kan sminke meg å ha på meg fine klær, men det er ikke alt ved kroppen min jeg kan gjøre noe med. Ja, jeg kan slanke meg, men uansett vil jeg alltid bære preg av å ha fått barn. Det er så urettferdig med et sånt press på seg. Å se bra ut er altså noe man kan gjøre hvis man ikke bære preg av å ha fått barn. Der røpet han seg ja. Han synes ikke jeg ser bra ut. Jeg visste det. Når vi kom hjem skulle jeg rett ut i skogen å jogge. Eller gå da...det liker jeg best. Jeg skulle bare spise frukt og grønnsaker, aldri spise noe mer godteri. For jeg vil jo se bra ut. Ikke for at han skal synes jeg er fin. Eller jo det også, men mest for at jeg selv skal synes jeg er fin. Det er bare å innse det. Å være fin er å være slank og fast, noe jeg ikke er, og det delvis fordi jeg har fått barn. Urettferdig. Og så skuffet jeg var over at mannen min hadde røpet seg og blottlagt hva han egentlig mener er fint. Kanskje det ville være best hvis han fant seg en yngre kone da, som ikke vil ha barn. Ååååh, her går jeg og bærer frem og føder barn etter barn, og resultatet er at mannen min ikke synes jeg er fin. Jeg som gjør verdens viktigste jobb og alt. Men egentlig vil jeg bare være fin. Men det er jeg altså ikke. For jeg har fått barn. Lett for han å si liksom. Kroppen hans forandrer seg jo kun etter hva han gjør med den, men jeg har ikke noe valg jeg. Huden strekker seg når jeg har en baby i magen. Skjønner dere eller? Hvordan skal han klare å ro seg ut av den tenkte jeg. Jeg sa ikke noe på resten av veien hjem. Faktisk var jeg helt på gråten. Planen var at vi skulle ut igjen for å se på flere farger til huset. Han spurte om jeg var klar for det. - Jeg skal dusje, sa jeg surt.  - Skal prøve å se bra ut for deg. Og han var like blid. Det er jo så irriterende. Her har han såret meg dypt og så bryr han seg ikke. Ser han ikke at noe ikke stemmer her eller? Hva er galt med den mannen? [caption id="attachment_8309" align="aligncenter" width="200"]Kjærstepar i gamledar`...da jeg var tynn og fast og lekker. Men nå...liker han men ikke lenger? Fordi jeg bærer preg av å fått mange barn? Hva? Kjærstepar i gamledar`...da jeg var tynn og fast og lekker. Men nå...liker han meg ikke lenger? Fordi jeg bærer preg av å fått mange barn? Hva?[/caption] Vel, etter at jeg hadde dusjet, dro vi ut for å sjekke ut noen flere farger. Jeg tenkte at jeg skulle prøve noe nytt, nemlig at jeg skulle si ifra til han at jeg var såret og fornærmet pga det han sa. Det pleier jeg ikke å gjøre, jeg pleier bare å gå og pine meg selv med å tenkte det verste. Noen som sa dramaqueen? Det var ikke det han mente med "Hun har ikke barn hun kanskje"? sa han. Det han tenkte på var at om hun hadde hatt barn så hadde hun vel kanskje vært litt opptatt av andre ting. Sånn som oss, vi prioriterer tiden vår helt annerledes fordi vi har familie. Hvem har tid til å bruke timesvis foran speilet for å ordne hår og sminke hele tiden når man har barn? Vi bruker tiden vår helt annerledes og på ting som er virkelig viktig, nemlig barna og hverandre. Han syntes bare den teksten var så overfladisk. Det var bare det han mente. Han vet jo hvor travel jeg er. Og at jeg har ikke tid til å stæsje meg opp hele tiden for å se bra ut for han. Hm. Var det så udramatisk som dette? Virkelig? VIRKELIG? Liker han meg allikevel, sånn som jeg er nå, etter å ha født åtte barn? Så da var det jo bra at jeg fortalte ham at jeg var fornærmet over noe han sa som jeg trodde han mente noe helt annet med enn hva jeg tolket det som. Elefanten ble slanket ned til en helt ufarlig flue igjen. Så jepp, dette er så dramaqueen jeg er. Jeg er ikke bedre enn dette altså. Jeg blir nesten litt flau. Men jeg håper med dette at andre dramaqueens der ute kan føle litt støtte. Og så var det et bra tips å fortelle at du er fornærmet, så slipper du kanskje å plage deg selv så lenge med negative følelser. Og så kanskje noen menn kan se hva som kan foregå i en kvinnes hode uten at de har den ringeste anelse at de sa noe som kan tolkes helt ut av proporsjoner. Vel, hva om min tolkning var rett likevel, men at han bare sa det jeg ønsket å høre etterpå? Sånn tenker en dramaqueen. Kanskje han bare er blitt så flink til å ro? *Rister på hodet* samma det. Da rodde han iallefall bra, så vi kjøper den uansett. Så det gikk bra. Egentlig så er det litt teit at jeg i det hele tatt skulle tenke i de baner. Akkurat som om han har et slikt syn på meg at han bare kunne slenge ut en sånn kommentar med det innholdet jeg la i det. For det sier mer om hva JEG tenker om meg enn hva HAN tenker om meg. For han sier jo aldri noe slikt til meg, det har han aldri gjort, men derimot overøser han meg med komplimenter hele tiden, både i form av ord og klemmer og kyss hele tiden. Det er egentlig han som skulle blitt fornærmet over at jeg la den meningen i ordene hans. Rekk opp hånda dere andre som er litt dramaqueen også, så vet jeg at det ikke bare er meg. Linda. Følg med for mer drama.  

Likes

Comments

Sjekk håret til disse fine guttene! Minstemann har jo mer hår enn alle de andre, og han er så kul og søt. Går det egentlig an å bli så søt? Fytti rakkern så pene, søte og kjekke gutter jeg har. Dette er gjengen sin det! 10355843_10153336593465236_1272793860882466960_n Jeg er så stolt at jeg nesten sprekker! Og så er de så snille og gode også. Skjønner ikke hvordan jeg har vært så heldig og fått FEM like skjønne og herlige gutter. Disse er gode venner. De to eldste er det 3 år og 3 mnd mellom og de har alltid vært bestevenner. Så kom det to jenter og seks år etter Elias kom gutt nr. 3, Eskil, og så 3 år og fem måneder etterpå, kom Mika. Disse to er også bestevenner. Og nå, 2, 5 år etter Mika, kom minstemann Levi. Og alle er helt oppslukt av ham. Eskil sier han nesten ikke kan se på ham fordi han er altfor søt. Så selv med over 3 års mellomrom imellom guttene her, så er de altså bestekompiser. Disse kommer til å være en støtte for hverandre i alle år! Vi er heldige som har dem og de er heldige som har hverandre. Har dere gutter, og er de gode venner? Linda Følg bloggen på Face her.

Likes

Comments

Når folk spør meg hvor mange barn jeg har av hver, svarer jeg som sant er: 5 gutter og tre jenter. Og jeg legger til (litt på spøk) at det er jo bra, for det er jo så mye drama med jenter. Sist uke var jeg på sykehuset en tur for en undersøkelse, og da jeg satt og ventet kom jeg i snakk med en hyggelig jente som jeg kjente litt fra før. Hun er en del av en stor familie og vi snakket litt om forskjellene mellom jenter og gutter, for hun spurte meg hvor mange jeg hadde av hver. - Jentebursdager går roligere for seg enn guttebursdager (i allefall når de er små). - Gutter pakker mye mindre enn jenter når de skal bort. Jeg hadde gutta ventende på med ute i bilen fordi jeg skulle kjøre de videre etterpå, og de hadde pakket med seg en liten brødpose med lader og tannbørste. "Skal bare være borte to dager" sier de . Når storesøster skal være borte i to dager pakker hun som om hun skal være borte i to uker! Jenter er så gifitge i måten å "plage" hverandre på, mens gutter bare krangler og så er de ferdig med det. Men jenter, de kverner på ting og glemmer aldri. ALDRI! Hun jeg snakket med  har ikke barn selv, men er jo selv jente og har som sagt stor familie rundt seg, og hun er enig i mine observasjoner ang. saken. Hun fortalte at hun jobbet på et eldrehjem en gang og der bodde et par som var 90 år. De hadde da vært gift i veldig mange år og nå skulle de altså bo på aldershjemet sammen resten av sine liv. De satt sammen og hun var noen ganger så bitter: "Husker du den gangen....." Hun husket tydeligvis alt i detalj. Alt han hadde sagt og gjort opp igjennom alle år. [caption id="attachment_9051" align="aligncenter" width="539"]Min kjære mann, Jeg håper du holder ut at jeg er (litt) dramaqueen. Håper du synes at jeg er mest kul enn drama. Håper min kjære mann synes jeg er mer kul enn jeg er dramaqueen og at han holder ut. [/caption] Nå er jo jeg hunnkjønn og jeg må vel si at jeg har ganske så god hukommelse. Litt slitsomt egentlig. Jeg får liksom aldri ting helt ut av systemet. Nesten som er forbannelse. Jeg synes ikke det lover så godt at den gamle damen husket alt selv da hun var 90 år gammel! Og stakkars mann da, må bli minnet på alle dumme ting han har sagt og gjort hele tiden. Uff. Stakkars Dan Richard, min kjære mann som gjør så godt han kan. Skal jeg virkelig plage ham helt til jeg blir gammel med å huske alle detaljer av vårt samliv? Så godt det hadde vært for ham om jeg ble litt senil da. Om jeg glemte ting. Men da ville jeg jo også glemme det gode, glemme barna kanskje og andre gode ting i vårt liv sammen. Det er nok uansett best å kunne huske tenker jeg, selv om det kan være ekstremt plagsomt. Hva skal jeg gjøre? Av og til skulle jeg virkelig ønske at jeg ikke var så dramaqueen. Må nok innrømme at jeg noen ganger er det. Jeg kan overdrive og blåse opp små fluer til å bli svære elefanter! Så slitsomt da, å stadig bli minnet på små og store feiltrinn, til du dør eller bli senil? Stakkars, min kjære mann kan jo ikke ha det sånn. Håper jeg ikke er så ille. Dersom det er flest menn som blir senile så synes jeg ikke det er særlig rart, for en eller annen gang må de jo få fred? Eller...haha, så lenge kona lever så får de jo ikke fred. For hvis de glemmer, så er jo kona der til å minne ham på alt mulig rart. Jeg får håpe han holder ut og så får jeg prøve så snill og god jeg kan at han klarer å se gjennom fingrene med mitt lille tidvise drama. Har ikke noe lyst til å sitte som 90-åring og dra opp alt mulig gammelt grums. Det er jo helt unødvendig. Jeg skal bare ikke bli en bitter gammel kone altså! Kanskje en god øvelse ville være å snu helt på det. Hva med å stadig minne ham på små og stor flotte ting han har sagt og gjort? Da ville han vel fått sjokk. Hvordan er det med deg? Er du dramaqueen? Eller har du noen gode råd til hvordan man kan la være å være så himla dramatisk? Jeg tror mannen min og kanskje andre menn ville satt pris på noen tips til oss som er dramaqueens:) Linda  

Likes

Comments

I morgen skal jeg være verdens beste mamma. I morgen skal jeg være mer tålmodig enn jeg var i dag. I morgen skal jeg ikke klage en eneste gang. Jeg skal be barna pent om å rydde etter seg, jeg skal ikke bli utålmodig og sur og så mase på dem, bare komme med vennlige påminnelser. Jeg skal smile og møte barna med en klem. I morgen skal jeg snakke med mild og munter stemme. I morgen skal jeg være morsom og vi skal ha det hyggelig, kanskje spille et spill. Jeg skal ha tid til å svare på alle de 100 spørsmålene som kommer. Jeg skal ikke ha det travelt i morgen. Jeg skal planlegge godt slik at det ikke blir stress. Jeg må unngå situasjoner med stress. Stress er ikke bra. Jeg skal vise alle barna at jeg elsker dem. I morgen skal jeg huske å takke barna for alt det gode de gjør slik at de vet at jeg legger merke til det og også for å fremelske god adferd. I morgen skal jeg rose dem for at de hjelper til i huset. - Så kommer "i morgen kveld": Jeg mistet tålmodigheten litt da nr 7 mistet frokostblandingen sin på gulvet akkurat da nr8 skreik etter pupp og nr 4 snublet over rulleskøytene som nr 5 ikke hadde ryddet på plass. Jeg sukket og klagde over at ingen gadd å rømme kattedoen frivillig i dag. Jeg ble masete og utålmodig etter å ha bedt dem 7 ganger om å rydde etter seg. Jeg har vært sur i dag og husker ikke om jeg har gitt alle sammen minst èn klem. Da tenker jeg på de store, for de små klemmes hele tiden ettersom de er små og løftes og er hos meg hele tiden. Men jeg må huske å klemme de store også. Husket jeg egentlig det i dag? Jeg var ikke bare munter og mild. Jeg prøve men må prøve hardere i morgen. Vi rakk ikke noe spill. Ikke en bok heller. Det ble altfor travelt da vi skulle avgårde. Som vanlig. Hvor er nøklene, få på lillebror sko, hvor er jakka di, gre håret før du går ut.... Litt for dårlig planlegging. Ikke bra. Har alle barna følt min kjærlighet til dem i dag? har jeg vært for sur? Husket jeg å si at jeg er glad i alle sammen? - på en eller annen måte? Roste jeg dem og takket dem for det gode de gjør? Husket jeg det midt i den travle leggingen? I morgen skal jeg være verdens beste mamma.... Mens jeg sitter å evaluerer min innsats som mor den dagen, hører jeg noen små skritt komme mot meg. Det er et av barna som var oppe for å gå på do og som så meg sitte i stuen. Hun kommer mot meg med armene utstrakt og sier "Kan jeg bare få en klem av verdens beste mamma"?   [caption id="attachment_7522" align="aligncenter" width="650"]Verdens beste mamma blir ikke stresset av slikt, hun bare henter noe å tørke med og sammen tørker hun og barnet opp sølet.  Aldri noe stress. Neida. Verdens beste mamma blir ikke stresset av slikt, hun bare henter noe å tørke med og sammen tørker hun og barnet opp sølet. Aldri noe stress. Neida.[/caption] Følg "verdens beste mamma" på facebook! 

Likes

Comments

/Netflix-samarbeid/ Jeg ble kaldt "blodkristen" en gang. Jeg synes ordet er svært negativt ladet og det var i allefall da jeg ble kalt det. Det var noe negativt. Jeg var kristen og gjorde masse som andre ikke gjorde og unnlot å gjøre masse som andre gjorde. Det var visst ganske tåpelig. Men nå som jeg er blitt eldre, føler jeg at ting har endret seg litt. Selv synes jeg det står stor respekt av de som står for noe, uansett hva det er. Jeg synes det er tøft når noen har så stor integritet at de blåser i hva andre mener, og de bare lever sitt liv slik de føler er bra. Og i voksen alder så har jeg jo oppdaget at de fleste tror på ett eller annet alle sammen, eller så tror de ikke på noe, men det er jo også å tro noe. Noen ganger har jeg blitt overrasket over å finne ut at en person er kristen. Det kan f.eks, komme frem i en samtale på foreldremøte på skolen. Jeg beundrer personer som bare står for det de tror på. BLodkristen Før kan jeg noen ganger ha følt det ukomfortabelt å skulle fortelle at jeg er mormon. (Dette er jo bare et kallenavn på medlemmer av kirken. Navnet på kirken er "Jesu Kristi Kirke av siste dagers Hellige").  Det kan jo ha noe med fordommer å gjøre og at jeg er blitt kalt "blodkristen" før og at jeg derfor ikke orker å ta sjansen på nedlatende kommentarer eller ikke orker eller har tid til å innlede en "diskusjon". Jeg vil liksom ikke ha det ubehagelig. Men nå som jeg har merket at det faktisk er veldig mange som tror på noe og som tilhører et eller annet kirkesamfunn og at jeg selv har stor respekt for de som står for noe, så er jeg ikke så redd for å fortelle at jeg er mormon. For hva gjør vel det andre noe at jeg er det? Det spiller jo ingen rolle? Kanskje har de noen spørsmål jeg kan svare på også. Og jeg prøver jo bare å være snill og grei mot andre, og det er vel bra? Noen av de mest oppløftende og interessante samtalene jeg har hatt med en annen troende, er samtaler med en tidligere nabo som var muslim. Hun og jeg snakket med stor respekt og uten å dømme hverandre. Det var virkelig fantastisk. Jeg beundrer henne så mye. Jeg kan godt være "blodkristen" jeg. Det betyr vel bare at man faktisk er seriøs med sin tro, og at man dyrker sin tro og prøver å vokse i sin tro. Og det er det jeg gjør. Jeg er dønn seriøs med min tro. Jeg tror på Gud og at Jesus er hans sønn og jeg ber hver dag og prøver så godt jeg kan å gjøre det som er rett og godt, som å hjelpe andre litt ekstra, være ærlig i alle ting, være tålmodig, elske andre osv. Evangeliet er en sentral del av mitt liv og det er jo kjempebra for meg, for for meg er det jo der jeg henter styrke og inspirasjon til veldig mange situasjoner og valg i mitt daglige liv. Hvis dette gjør meg "blodkristen" så er det helt greit altså. De "rare"  tingene jeg gjør/ikke gjør, er blant annet: -å gå i kirken hver søndag -å lese i skriften -å be til Gud sammen som familie, vi ber morgenbønn og vi ber alltid for maten og vi ber kveldsbønn. Jeg ber også personlige bønner for meg selv akkurat når jeg vil -å ikke røyke, drikke alkohol eller bruke narkotika -å ikke drikke kaffe -å ikke banne Men dette er kanskje ikke så rart, i og med at jeg er "blodkristen":) Uansett, jeg synes det passer å informere om at filmen "Meet the mormons" har kommet på Netflix. Jeg har sett den og syntes den var kjempefin. Denne filmen har gått på kino i USA. Vi får møte 6 forskjellige personer fra ulike deler av verden. Vi får et innblikk i deres liv og hvordan de lever og hvorfor de gjør som de gjør. Veldig bra film! Se den! Jeg mener det....se den! meet-the-mormons-poster   ......Nå? Skal du se den? Hvis dere har noen spørsmål ang. min tro eller hva som helst, så er det bare å spørre. For selv om jeg ikke alltid skriver direkte om min tro så der det ikke slik at jeg helst ikke snakker om det. Dere kan bare spørre meg om ting, det plager meg ikke hvis noen skulle tenke det:) Jeg vet noen kan tenke at det er for personlig å snakke om sin tro, men jeg snakker gladelig om det jeg, så det er ikke noe å være redd for at jeg skulle bli forlegen. Uansett hva du tror - ha en flott kveld! Klem, Linda Følg oss på Facebook. /Samarbeid med Netflix/  

Likes

Comments