God torsdagskveld!

Håper alle sammen har hatt en fin uke, og at dere er klare for helg imorgen! Som jeg fortalte på Søndag så har jeg vært i praksis denne uken, og skal være der i tre uker til. Det er slitsomt, og jeg gleder meg allerede til å komme tilbake på skolen og kunne begynne å stå opp senere, haha. Jeg er virkelig ikke et menneske som er skapt for å stå opp før 06.00 hver morgen! Såååå jeg er spent på hvordan jeg kommer til å takle det når jeg blir eldre - men det skal jeg ikke bekymre meg for nå!

Ellers så har jeg det bra om dagen. Det virker til å gå mot lysere tider, selv om det snør som aldri før her i Bergen for øyeblikket!

Akkurat nå sitter jeg i sengen, og skriver på noen innleveringer som har med praksis å gjøre. Det er ikke bare bare! Jeg håper dere får en ellers fin kveld, og at helgen blir super!

♥ ♥ ♥ god klem!

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

God Søndagsettermiddag!

I går var en så fin dag! Jeg og min mor hadde skikkelig jentekos! Vi fyrte i peisen, lagde god middag og så hele tre filmer på kvelden. Det var så koselig, og jeg er så glad for at vi bare nøt hverandres selskap. Filmene vi så var:

♥ Alt en jente kan ønske seg:
Denne filmen har Amanda Bynes hovedrollen i, og det er klart en av mine favorittfilmer fra barndommen!
Den er utrolig koselig, den er morsom og har selvsagt en god drøss med romantikk i seg. Perfekt spør du
meg!

♥ 50 first dates:
Åh! Denne filmen her, går jeg aldri lei. Den er så fin, og jeg forelsker meg i den hver gang jeg ser den.
Drew Barrymore og Adam Sandler er de ledende rollene i denne filmen. Og de gjør det så bra! Denne filmen
legger vekt på romantikk og drama. Worth a watch!

♥ Just go with it:
Denne filmen er også utrolig koselig, men den er også veldig morsom! Igjen har Adam Sandler en av hoved-
rollene, sammen med Jennifer Aniston. Åh! Denne synes jeg også dere burde ha på listen av favorittfilmer. 

Ellers i dag skal jeg tilbake til Bergen, og i morgen begynner 4 lange uker i praksis! Jeg håper disse ukene går raskt forbi! Det er så sinnsykt lenge å være borte fra venner, skolen og ikke minst sjansen til å kunne dra hjem. Med tanke på at jeg blir så sliten av hver dag i praksis, så trenger jeg helgene på å ¨komme¨ meg - og bare roe helt ned.

Ha en kjempe fin søndag da! Så sees vi til uka ♥ 


  • 8 lesere

Likes

Comments

Jeg sitter her i sofaen, med dataen på fanget og har akkurat sett min siste episode i dokumentarserien ¨Making A Murderer¨. Og jeg er skamsliten. Jeg er rystet, sjokkert, og i tvil. Jeg begynner å tvile på min egen dømmekraft, fordi jeg ikke skjønner eller forstår hva som faktisk hendte med stakkars Theresa Halbach tilbake i 2005. Men mest av alt så sitter jeg her med en vond følelse i magen. For jeg tror oppriktigtalt på Steven Avery når har sier at han er uskyldig. Jeg tror på han. Han satt uskyldig fengslet i 18 år for et seksuelt overgrep han ikke hadde utført, og nå tror jeg at han sitter inne på livstid for et drap han heller ikke hadde noe med å gjøre. Jeg vet ikke, men magefølelsen min er på hans side. Og jeg irriterer meg GRØNN over alle bevisene som ikke blir lagt godt nok frem i rettsaken. For der er så mange ting som ikke stemmer her. Det er så mye som skurrer.

​Brendan Dassey, Steven Avery´s nevø, er det også synd i. Han var 16 år gammel da han ble arrestert. Man kan tydelig se på hele gutten at det er noe som ikke helt stemmer med han. Man kan se klart at han ikke er som alle andre, han hadde skriveferdigheter som en 4.klassing da han var 16, og han klarer rett og slett ikke snakke for seg. Han er lite til orde, og politibetjentene legger ordene i munnen på han. Jeg synes oppriktig talt synd på the Avery´s. De har, som jeg kunne få med meg i serien, alltid blitt sett ned på - og sett på som noen pøbler. Nå er det bare enda verre. 

Jeg håper at de en dag får fred, og at sannheten VIRKELIG kommer til orde for hva som virkelig har hendt. For det som frustrerer meg mest akkurat nå, er at jeg ikke har fått et ordentlig svar på hva som faktisk har hendt. Jeg greier ikke å se på han som skyldig før jeg virkelig får det frem med te-skje at han stod bak alt sammen. Hvilken mann sitter i fengsel, og ber om å få alle sak-filene sine levert på cellen? Steven Avery gjorde det. Dette kun fordi han skulle bevise sin uskyld. 24 kasser med filer ble levert, og han brukte dagene sine på cellen for å bevise at han ikke er ansvarlig for drapet. Jeg tror ikke at en mann som er skyldig, bruker all sin tid for å bevise sin uskyld om han vet at det ikke vil være bevis for det. 

Nei, nå må jeg legge hodet på puta før det blir alt for sent! Men jeg lurer på, hva tenker du om denne saken her? Om du ikke har sett serien, anbefaler jeg deg på det sterkeste å bruke tid på den! Denne serien viser bare hvor korrupt ett rettssystem kan være - og hvor lett det er å dømme en uskyldig før alle bevis er lagt frem. 

Natta ♥ 

Likes

Comments

​Hei og god ettermiddag!

Idag har stormen Tor slått inn for fult. Og det merkes svært godt her hjemme! Det regner villmann, det er mye vind og fjellet er nå stengt. Alle har nå fått beskjed om å holde seg inne ikveld, og ikke gå utenfor døren om det ikke er høyst nødvendig! Jeg kjenner at jeg ikke er noe stor fan av slikt vær, og skulle helst være foruten. Jeg frykter også at strømmen kommer til å gå, så da blir det vel en svært rolig Fredagskveld hjemme! 

Ha en kjempe fin kveld, så snakkes vi senere!

Likes

Comments

God morgen, vakre menneske!

Er det noe som virkelig forundrer meg, så er det sosiale media. Hvordan oppsto hysteriet rundt sosiale media? Når kom vi til det punktet der sosiale media ble så utrolig viktig, for så mange? Hvorfor er det så viktig å poste inspirerende bilder, og hvorfor er det så viktig med over 100 likes? Jeg kunne sikkert kommet med hundre flere spørsmål!

Vi har skapt det selv. Vi har skapt hysteriet helt selv. Vi er alle mennesker, og vi alle lengter etter den utrolig ¨viktige¨ anerkjennelsen, for å bevise at vårt liv er litt bedre enn ditt. Men er det egentlig slik? Vi streber etter å bli like bra, eller til og med bedre enn andre - for å ha det godt med oss selv? Celebre personer har mye med dette å gjøre. De er så viktige i denne saken. De poster hundrevis av bilder av sine fantastiske liv, og vi normale har en indre trang for å være akkurat dem. Jeg setter pris på mange kjendiser. De brenner for sin lidenskap, og de viser det gjennom musikk, film og kunst. Men, samtidig så er hysteriet skapt rundt dem. For vi alle vil være dem. Det er dem vi vil være. Vi vil ha det glamorøse livet, alle følgerne og all den rikdom som følger med.

Det er så rart! Hvordan anerkjennelsen om at akkurat du er bra nok, er så utrolig viktig. At vi trenger noen helt ukjente der ute, til å fortelle oss at vi er gode nok? Jeg skal innrømme at følgere, likes osv er viktig for meg også. Det kjennes bra når jeg får mange likes og kommentarer, og folk viser at de ¨liker¨ det jeg poster. Det føles bra når andre gir meg den anerkjennelsen.

Jeg så noen poste det bildet her i går, og det traff meg. Banksy - ¨nobody likes me¨. Banksy er en så utrolig talentfull street artist, som har så mange viktige beskjeder i kunsten sin! Dere kommer nok til å se mer av han i mine innlegg her!

Ha en fin Fredag, så snakkes vi snart!

Likes

Comments

Jeg synes det er så morsomt å lese ¨Min Første¨-innlegg, så da tenkte jeg at jeg skulle dele noen av mine første ganger med dere!

KYSS
Mitt første kyss fikk jeg av en gutt jeg var utrolig forelsket i, når jeg gikk i 8.klasse. Han var et par år eldre, og det var så stas å henge med han! Vi sto ute i kulden, under måneskinnet og det passet perfekt med et kyss. Jeg husker jeg var smårød i kinnene av flause, men det var utrolig fint!

FYLLEFEST..
Jeg var på besøk hos en av mine beste venninner som bor på Hvaler, utenfor Fredrikstad nyttårsaften 2011. Jeg var nettopp fylt 15 år, og gikk mitt siste år på ungdomsskolen. Jeg spilte håndball, og gikk ut i lokalavisen sammen med to andre venninner der vi sverget på at vi ikke skulle drikke alkohol før vi fylte 18 år. Men det holdt jeg altså ikke. Det var nyttårsaften, og etter en fantastisk middag dro vi på nyttårsfest i nabohuset! For og si det fint, såå ble både jeg og venninnen min godt beruset. Og dette på rusbrus, haha!

TANTEBARN
14.Desember 2008 ble jeg tante for første gang! For en UTROLIG fin opplevelse. Jeg var så utrolig glad, og kun 12 år! Gleden doblet seg da mitt andre tantebarn sa hallo til verden 17. Desember 2008, bare tre dager etter første ankomst. Dette er vel en av de beste og største opplevelsene jeg har hatt noen sinne, og nå er jeg beriket med 6 fantastiske tantebarn.

JENTETUR!
Min første jentetur var til Magaluf, sommeren 2014. ÅH, for en sommer dere! Vi var en gjeng på 7 jenter som dro til Magaluf på fylletur. 10 dager, med konstant fyll er noe jeg aldri kommer til å glemme. Herlighet så vi koset oss. Vi lå i solen, badet, drakk og hadde det utrolig fint sammen. Vi var også på Snoop Dogg konsert! Herlighet det var så utrolig kult å stå fremst, med han bare 2 meter foran seg!!! Det var vel bare 2 av 7 jenter som faktisk hadde fylt 18, så jeg takker enda foreldrene mine for at jeg faktisk kom meg av gårde!

BIL
ÅH! Min første bil dere, det er en skatt fra en annen verden. Herlighet som jeg elsker bilen min! Min første bil fikk jeg av min far sommeren 2014. Dette var før jeg hadde rukket å blitt 18, og fått sertifikatet. Men gjett om det var motivasjon til å klare det da! Jeg var så utrolig heldig (og en smule bortskjemt), som fikk en Audi A4 stasjonsvogn. Jeg elsker bilen min, og den er virkelig gull verdt for meg. Den er så viktig, og har virkelig vært god å ha med tanke på at jeg har bodd 25 minutter fra sentrum uten noen gode bussforbindelser. Bilen min har virkelig vært en skatt uten like, og jeg elsker den så høyt. SE på den her da👇

Håper dere likte dette innlegget, like mye som jeg likte å skrive det!

Ha en fortsatt fin kveld

Likes

Comments

God kveld!

På Tirsdag fortalte jeg dere at det ble en rolig helg, hjemme i leiligheten i Bergen. Sånn ble det altså ikke! I går dro jeg hjem til Stryn rett etter skolen. Jeg fikk en kjedelig telefon på Tirsdag, som gjorde at hjemreise føltes som det mest riktige på det tidspunktet. Her skal jeg være til Søndag, fører jeg turer tilbake til Bergen. Det er utrolig fint å være hjemme igjen, og bruke tid på de som faktisk betyr noe - familien

Akkurat nå sitter jeg og pappa i hver vår stol, ser på Friends - og skal spise kokosboller! Det å komme hjem, og få servert kokosboller?? Jeg ♥elsker♥ kokosboller, og det er absolutt ikke noe jeg tar meg råd til å kjøpe når jeg er i Bergen - så dette her er luksus!

​Håper du får en utrolig fin helg, når den kommer! 
God klem fra meg

Likes

Comments

Heihåååå ♥ 

Enda en dag denne uken er over, og det er kun 3 dager igjen til helg! Er det noe som er bedre enn helg? Tror ikke det. Denne helgen skulle jeg egentlig få besøk av min far, men slik blir det altså ikke likevel. Så da blir nok denne helgen her tilbringet på sofaen, med Idol på skjermen og en haug med sjokolade på fanget. Siden roomie drar hjem, blir det en rolig alenehelg her i leiligheten. Kanskje det blir deilig det også? Kroppen trenger avslapping, og restituering før en fire ukers lang praksisperiode! 

Nå skal jeg dra meg selv inn på kjøkkenet, og forberede middagen til min kjære roomie kommer hjem fra praksis. Det beste jeg visste når jeg kom fra praksis i høst, var når hun hadde laget ferdig middagen. Så nå er det min tur til å gjøre henne glad og fornøyd etter en slitsom dag i jobb. 

Håper akkurat ​du​ har en flott tirsdag ♥ 

Likes

Comments

HOLLA!

Tenkte jeg kunne poste et innlegg med ti raske fakta om meg! Let´s go!

♥ Mitt fulle navn er Alma Marie Krogh Berstad. Alma kommer fra min kjære bestemor, mens Marie kommer fra tanten til bestemor som oppdro hun fra hun var 3 år gammel. Det var med andre ord en svært rørt bestemor som satt i kirken da foreldrene mine endelig røpte hva jeg skulle hete.

♥ Jeg kommer fra Stryn i Sogn & Fjordane, men er nå bosatt på Landås i Bergen. Her bor jeg sammen med en av mine aller beste venninner, og vi har det supert sammen!

♥ Jeg er utrolig hjemmekjær, og har hjemlengsel så og si hele tiden. Det går bare ikke over? Har bodd i Bergen siden 6.August, men det føles ikke som hjemme helt enda.

♥ Jeg har tre søsken, og fra dem har jeg fått 6 fantastiske tantebarn. Det er selvsagt travelt, men utrolig deilig å ha noen der som ser opp til deg og gleder seg til hver gang du kommer hjem på besøk.

♥ Jeg studerer på mitt første år til å bli barnehagelærer. Jeg liker studiet, men det er ikke helt hva jeg så for meg.

♥ Mine foreldre skilte seg da jeg var 5 år gammel, og dette er faktisk noe jeg husker utrolig mye av til tross for den unge alderen. Men, selv om en skilsmisse alltid er tøff - så er jeg så utrolig glad for å kunne si at det var for det bedre. Foreldrene mine har et kjempe godt forhold til hverandre, og vi feirer jul sammen hele gjengen. Det er altså ingen sure miner mellom dem, noe som har gjort oppveksten betydelig mye bedre.

♥ Jeg er verdens dårligste på å spare penger. Jeg er av den typen som elsker å gå ut å spise, kjøpe nye klær og nyte livet. Men plutselig er pengene borte, og jeg lever tørt resten av måneden. Her må det mye skjerpings til fra min side!

♥ Jeg har lett for å falle i dype hull. Som i mitt forrige innlegg kunne dere se en svært dyster side av meg. Jeg faller lett under bussen, og sliter meg gjennom det alene. Men jeg kommer meg heldigvis raskt ovenpå - og det er dit jeg er på veg nå!

♥ Jeg har aldri hatt kjæreste. Om man regner med de tullete 5 minutters kjærestene fra barneskolen, så ja. Men ingenting seriøst, som har vart over en lengre periode. Kjenner virkelig savnet etter en å ligge i armkroken til på kveldene!

♥ Jeg er ikke sjenert når det kommer til nye personer. Jeg er åpen, og veldig glad i å prate! Det er ingenting som pleier å hindre meg i å bli kjent med nye mennesker - så fremt de ikke gir meg dårlige vibber og holdninger, da holder jeg meg som regel unna.


Så her fikk dere ti raske om meg! Hvem er du?

Likes

Comments

Hvorfor føler man seg slik at man ikke strekker til? At ting bare snur seg helt på hodet, og du føler at du absolutt ikke strekker til der du burde? Du kommer deg ikke opp fra sengen om morgenen, fordi du ikke ser meningen med å stå opp og møte virkeligheten. Hvorfor er det akkurat slik?

Jeg er inne i en slik periode selv nå, og det er så lite gøy. Jeg vil ikke stå opp. Hodet mitt eksploderer. Både av tanker, og det gjør fysisk vondt. Jeg vil ligge i sengen, gjemme meg for resten av verden og ikke stå opp noen sinne igjen. Jeg vil ligge her til noen faktisk tar tak i meg, drar meg opp og sier at dette her - det er ikke greit. Jeg vil bare være glad. Jeg vil være lykkelig, og se det positive i hver eneste dag. I hvert fall nesten. Hvorfor kan ikke noen gi meg den gleden? Hvorfor finner jeg ikke gleden i det så mange prøver å gi meg?

Det er så vanskelig å være til stede, at det heller føles bedre å bare bli glemt. Det føles bedre å gjemme seg bort fra virkeligheten, i stedet for å møte den harde, tøffe hverdagen. For sånn er det blitt. Det er blitt vanskelig å stå opp. Og jeg tror ikke jeg er den eneste som har denne følelsen ofte. Jeg nekter å tro at det kun er meg som føler det på denne måten. For det er dette som er blitt virkeligheten for så mange unge jenter. Vi sliter med å møte hverdagen, fordi vi aldri føler vi strekker til på noen steder. Hvordan ble det slik?

Likes

Comments