Jeg er kommet til Madrid og er inni i min 2 fulle dag her, altså 243 dager igjen til hjemreise!
Det dette innlegget kommer til å handle om er hvordan turen ned til Madrid ble, og hvordan jeg taklet denne. I ukene fram mot turen har jeg vært ufattelig rolig, all har spurt og jeg er spent, gleder meg eller gruer meg. Og jeg har egentlig ikke hatt noe svar på disse spørsmålene fordi jeg har ikke tenkt så mye på turen. Jeg begynte å pakke til min 8mnd tur Onsdag kveld, jeg dro Lørdag ettermiddag, 100% ferdigpakket var jeg når jeg puttet sminken og skoene i kofferten på parkeringsplassen på Gardermoen. Dette var min oppkjøring mot turen, og syntes dette var helt greit egentlig, ingen forventninger ingen skuffelser.

Vel dette endret seg idet jeg ankom Gardermoen sin inngang. Jeg hadde 5kg overvekt, så begynte med å måtte kaste en del ting. Dette gikk greit, kom meg gjennom sikkerhetskontrollen og merket vel egentlig at jeg ville ut igjen ganske raskt. Men gikk innom bokhandelen og unnet meg en bok. Rushet deretter inn til utland. Ingen ve tilbake. Her var det 1t og 30 min til bording. Jeg merket panikken steg så jeg gikk på Starbucks og svei av 200kr for ville ikke ankomme Madrid sulten! Satt her og snappet angsten og panikken min i fleip til noen venner. Så det roer seg litt. Fram til 16.00 altså 15 min til boarding skal starte. Jeg gikk på do, og kjente tårene komme. Lot de strømme litt før vi tørket de vekk og gikk til gate. Boarding ble forsinket og det gjorde ikke noe, jeg var behersket og rolig helt frem til den åpnet! Merket da at jeg helst vill løpe en annen vei enn flyet! Alle følelsene mine strømmet på. jeg mannet meg opp og gikk inn, og i denne tuben før flyet står jeg som et pakkesel med en 10kg Helly Hansen bag på ryggen og like tung veske på armen og griner ALENE!
kommer på flyet og hjelper ikke akkurat, kjenner panikken komme og vil bare rope ut at de må slippe meg av samtidig som tårene strømmer på og jeg begynner å hyperventilere! Dette fortsetter vi er i luften og jeg innser at det er INGEN VEI TILBAKE NÅ! Faen.

Så jeg satt helt alene på et proppfullt fly og basicly hulkgrein, absolutt et av mine stolteste øyeblikk. Sminken min begynte å ligne mer å mer på Isabel i Paradise, og jeg grua meg bare mer til møtet med familien på flyplassen. Jeg fikk hentet bagasjen min og gikk ut som pakkeselet jeg var og møtte den vakre nesten 2 meter høye vertsmoren min. Bilturen til huset gikk smertefritt og det gjorde vel egentlig resten av kvelden og. med mine lave forventninger gikk det over forventningene dag 1 ihvertfall. Og når leiligheten du bor i er nydelig så skader jo ikke det heller.

,

Likes

Comments