Fanget i øyeblikket

Jeg ble født i en voldelig familie, det har ikke hvert lett å vokse opp med foreldrer som slår og voldtar ungene sine... Jeg har levd innelost på et rom i 17 år før jeg fikk kommet meg ut, jeg og lilesøstra mi blei voldtat av han som var sammen med ho mamma, siden vi var 6 år gammel. når jeg var 7år så kom barneværne å hentet meg og da bobbe jeg på barnehjem i 1 år, så flytte jeg hjem til ho mamma, men det er noe jeg aldrig skulle ha gjort for det gikk 2 månder der det bare var meg og ho å det var 2 fine månder med ho mamma helt til ho blei sammen med han der mannen som gjore at jeg blr tat av berneværnet. så da var det tilbake på rommet til samme helvete som var før. når jeg gikk på skola så blei jeg slått med hjernstang av andre i klassen og læreren min. Men når jeg var 9 år så fikk jeg er lillesøster til og ho måtte jeg ta vare på, når ho var 6 år så blei ho også voldtat og den dagen bestemte jeg meg for at da skulle jeg stikke av for å få hjelp hos politie og barneværne. Etter at jeg hadde vært på rømen i 2 månder så fikk jeg tak i ho som jeg snakket med i barneværne og da fikk vi komme i et beredskaps hjem sammen. Og er var vi sammen i 7 månder før lilesøstra mi havna i et forterhjem og jeg ble sendt til faren min som jeg ikke viste om, det gikk bar å bo der i 1 år før det blei et helvete det også, jeg kutta meg veldig mye for å vise at jeg trengte hjelp. Men det var en dag jeg gikk på skola med bandasje og lærerene min på den skola soprte meg hva som hadde skjedd å da fortalte jeg alt, å da kjørte læreren min meg til en sykolog dev vi snakka om hva som hadde skjed. Den dagen blei jeg innlagt og fikk ikke fer hjem til faren min i gjenn. Den dagen jeg skulle skrives ut så flytta jeg til ei veninne og bodde der i 4 månder til ho begynte å låse meg inne pga ho var forelsket i meg og jeg holdte på med en gutt da. Så da flytta jeg i fra ho til ei veninne som har hjelpet meg veldig mye, ho var på besøk hos meg når jeg ble lagt inn på sykehuse pga betenelse rundt hjerte, ho stilte opp for meg til den dagen jeg flytta for å bli sammen med han jeg er sammen med nu.

Nu bor jeg sammen med kjæresten min og det har jeg gjort nu i snart 2 år. Han støtta meg i den tiden jeg ville ta livet av meg men jeg var så gla i han at jeg greide det ikke.
Når jeg ligger å sover om natta så får jeg tilbakeblik på alt det vone som har skjed, og det gjør så jeg ikke får søv om natta.

Jeg har laga denne bloggen for at jeg trenger å skrive det jeg går å tenker på og føler så jeg en dag får det bort... jeg blir ikke å skrive noe om på bloggen om hvem jeg er..

Likes

Comments